Åreknuter er ofte arvelige. Dersom en eller begge foreldrene dine har hatt åreknuter, er risikoen høyere for at du selv vil utvikle dem. Likevel kan du redusere risikoen gjennom aktivitet, vektkontroll og bruk av kompresjonsstrømper. Tidlig forebygging gjør stor forskjell.
⏱️ 4–5 min · 🔎 Nøkkelord: åreknuter, arvelighet, genetikk, forebygging
«Åreknuter går ofte i familier – genetiske faktorer påvirker hvor sterke veneklaffene er. Har du nære slektninger med åreknuter, bør du være ekstra oppmerksom og starte forebygging tidlig.»
Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken
Denne artikkelen er del av temasiden:
Årsaker til åreknuter – komplett guide
Hva er åreknuter?
Åreknuter er utvidede og slyngede blodårer, vanligvis på beina. De oppstår når veneklaffene som sørger for at blodet flyter mot hjertet svekkes, slik at blodet samler seg og danner trykk i åreveggen. Dette fører til synlige, blå eller lilla årer under huden.
For mange er åreknuter først og fremst et kosmetisk problem, men de kan også gi symptomer som tyngdefølelse, hevelse og verking i beina.
Er åreknuter arvelige?
Ja. Forskning viser at arvelighet er en av de sterkeste risikofaktorene for å utvikle åreknuter. Hvis én forelder har åreknuter, er risikoen rundt 40 %. Har begge foreldre det, kan risikoen øke til over 70 %.
Dette skyldes at genene påvirker hvor sterke venene og klaffene er, og hvor godt de tåler trykk over tid. En svak bindevevsstruktur eller dårlig klaffefunksjon kan derfor «gå i arv».
Andre årsaker til åreknuter
Selv om arv spiller en viktig rolle, kan flere andre faktorer bidra:
- Alder: Venene svekkes naturlig med alderen.
- Kjønn: Kvinner rammes oftere på grunn av hormonpåvirkning og graviditet.
- Stillesittende livsstil: Lite bevegelse gir dårligere blodsirkulasjon.
- Overvekt: Øker trykket i beina og belastningen på venene.
- Langvarig ståing: Gir høyere venetrykk og kan forverre eksisterende svakheter.
Hvordan kan du redusere risikoen?
Du kan ikke endre genene dine, men du kan gjøre mye for å beskytte venene:
- Vær i bevegelse: Gå turer, sykle og bruk leggmusklene aktivt.
- Unngå å stå stille lenge: Bytt stilling og strekk på beina regelmessig.
- Bruk kompresjonsstrømper: De støtter venene og reduserer trykket.
- Oppretthold normal vekt: Reduserer belastningen på venesystemet.
- Hev beina ved hvile: Forbedrer blodstrømmen og reduserer hevelse.
Når bør du oppsøke lege?
Åreknuter er sjelden farlige, men du bør kontakte lege dersom du opplever:
- Sterke smerter eller vedvarende hevelse
- Misfarging eller sår hud rundt anklene
- Synlige, utvidede årer som blir ømme
En karkirurg kan vurdere årsaken og tilby skånsom behandling som laser, skum eller radiofrekvens – alle uten behov for sykehusinnleggelse.
Klar for en gratis åreknutesjekk?
En åreknutesjekk avklarer om plager skyldes åreknuter – og hvilken behandling som passer best.
Konklusjon
Åreknuter er ofte arvelige, men arv betyr ikke at du garantert får det. Ved å være aktiv, bruke kompresjonsstrømper og følge med på endringer, kan du utsette eller redusere plagene betydelig. Oppsøk fagperson ved symptomer – tidlig innsats gir best resultat.