Åreknuter – årsaker, symptomer og behandling

Hva er åreknuter?

Åreknuter er utvidede og synlige blodårer som ofte oppstår på leggene eller baksiden av knærne. De kan se blålige eller lilla ut, og har ofte et vridd og opphøyd utseende. Dette skjer når blodet ikke flyter riktig gjennom venene, og i stedet samler seg opp og presser på åreveggen. Normalt har venene klaffer som hjelper blodet å strømme i riktig retning tilbake mot hjertet. Når disse klaffene ikke fungerer som de skal, kan blodet hope seg opp og skape trykk – og da dannes åreknuter.

Selv om åreknuter ofte forbindes med eldre mennesker, kan de oppstå i alle aldre. De er vanligst hos kvinner, men mange menn får det også. Åreknuter er vanligvis ikke farlige, men de kan gi ubehag, smerter og kosmetiske plager. I noen tilfeller kan de føre til mer alvorlige problemer, som betennelse i venene eller sår på huden.

Årsaker til åreknuter

Det finnes flere grunner til at noen utvikler åreknuter. Den vanligste årsaken er svakhet i venenes klaffer. Dette kan være arvelig, så hvis foreldrene dine har åreknuter, er sjansen større for at du også får det. Her er noen av de vanligste årsakene:

• Arv: Hvis flere i familien din har åreknuter, øker risikoen for at du også får det.
• Stillesittende livsstil: Mangel på bevegelse kan føre til dårlig blodsirkulasjon.
• Stå lenge om gangen: Yrker som krever at man står mye, som frisør eller butikkmedarbeider, kan føre til ekstra press på venene i beina.
• Overvekt: Ekstra kroppsvekt legger økt press på blodårene i beina.
• Hormonforandringer: Graviditet og bruk av p-piller kan påvirke blodårene og gjøre at åreknuter lettere oppstår.
• Alder: Jo eldre du blir, desto mer slites venene og klaffene, noe som gjør at åreknuter lettere dannes.

Symptomer på åreknuter

Noen har åreknuter uten å merke noe særlig til dem, mens andre opplever ubehag og smerter. Vanlige symptomer inkluderer:

• Synlige, blå eller lilla blodårer som bukter seg under huden
• Hevelse i ankler og legger
• Tyngdefølelse eller verking i beina, spesielt etter å ha stått lenge
• Kløe eller prikking rundt årene
• Kribling eller kramper i beina om natten
• Endringer i hudfarge eller hudirritasjon rundt det rammede området

Symptomene blir ofte verre utover dagen, særlig hvis man har stått eller sittet lenge uten å bevege seg. Det kan også hjelpe å heve beina, noe som letter trykket i venene og reduserer hevelse.

Behandling av åreknuter

Det finnes mange ulike måter å behandle åreknuter på, avhengig av hvor alvorlige plagene er. I milde tilfeller kan det holde med egenpleie og livsstilsendringer. I mer alvorlige tilfeller kan det være behov for medisinsk behandling. Her er de vanligste behandlingsformene:

• Støttestrømper: Disse hjelper blodet med å sirkulere bedre og reduserer hevelse og ubehag.
• Sklerosering: En væske sprøytes inn i åren, som gjør at den klapper sammen og forsvinner over tid.
• Laserbehandling: En laser brukes på huden for å varme opp og lukke igjen de små årene.
• Endovenøs behandling: Et kateter føres inn i åren og varmer den opp fra innsiden, slik at den lukkes.
• Fjerning av åreknuter (flebektomi): En kirurg fjerner årene fysisk gjennom små snitt i huden.

De fleste behandlingene gjøres uten narkose, og man kan som regel gå hjem samme dag. Det er viktig å følge legens råd etter behandling, for eksempel ved å bruke støttestrømper og unngå hard fysisk aktivitet i en periode.

Forebyggende tiltak mot åreknuter

Selv om du ikke alltid kan unngå å få åreknuter, finnes det gode vaner som kan redusere risikoen og dempe plagene. Her er noen enkle tiltak du kan følge i hverdagen:

• Beveg deg jevnlig: Gå tur, sykle eller gjør øvelser som styrker leggene og stimulerer blodsirkulasjonen.
• Unngå å sitte eller stå stille for lenge: Prøv å bevege på beina minst hver halvtime.
• Hev beina: Ligg med beina hevet når du slapper av, for å lette trykket i venene.
• Bruk støttestrømper: Dette kan være spesielt nyttig ved lange reiser eller mye ståing.
• Hold en sunn vekt: Overvekt gir mer press på venene i beina.
• Unngå trange klær: Spesielt klær som strammer rundt livet, lårene eller leggene kan hindre blodsirkulasjon.

Forebygging handler ikke bare om å unngå åreknuter, men også om å ta vare på beina dine generelt. Jo tidligere du tar grep, desto lettere er det å unngå ubehag senere.

Når bør man oppsøke lege?

Selv om mange har åreknuter uten store plager, er det viktig å vite når man bør kontakte lege. Du bør vurdere å oppsøke hjelp hvis:

• Åreknutene gjør vondt, særlig om smerten øker over tid
• Beina dine hovner opp ofte og føles tunge
• Du får hudforandringer, sår eller misfarging i området rundt åreknutene
• Du opplever blødning fra en åreknute
• Du har åreknuter og er usikker på om du bør få behandling

En lege kan undersøke blodårene dine og gi deg råd om hvilken behandling som passer best. Det er også viktig å utelukke at symptomene skyldes andre problemer med blodsirkulasjonen.

Det er mange som lever godt med åreknuter uten å trenge behandling, men for noen kan det være både smertefullt og plagsomt. Jo tidligere du får hjelp, desto lettere er det å gjøre noe med problemet før det utvikler seg.

Oppsummering

Åreknuter er utvidede blodårer som oppstår når klaffene i venene ikke fungerer som de skal. Det kan føre til smerter, hevelse og synlige blodårer på beina. Vanlige årsaker er arv, alder, hormonforandringer, overvekt og lite bevegelse. Heldigvis finnes det mange måter å behandle og forebygge åreknuter på – både med enkle livsstilsendringer og med medisinsk hjelp.

Ved å ta godt vare på kroppen din, bevege deg jevnlig og vite når du bør oppsøke lege, kan du holde beina dine friske og unngå mange plager. Har du først fått åreknuter, finnes det gode og trygge behandlingsmetoder som kan gjøre hverdagen din bedre.