Når får man åreknuter?

Er du arvelig disponert kan åreknuter utvikle seg gradvis fra ung alder, men de blir som regel mer synlige og plagsomme senere i livet – ofte etter graviditet eller mange år i jobb der du står eller sitter mye.

Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Åreknuter er utvidede og synlige vener, som vanligvis dukker opp på leggene og lårene. De skyldes at veneklaffene, som skal føre blodet tilbake til hjertet, ikke fungerer optimalt. Mange lurer på når i livet åreknuter vanligvis oppstår – og hvorfor noen får dem tidlig, mens andre aldri gjør det. Her får du svaret.

Tidlig voksen alder (20–30 år)

Noen merker åreknuter allerede i tidlig voksen alder, særlig dersom de har arvelig disposisjon. Hvis foreldre eller besteforeldre har hatt åreknuter, øker sjansen betydelig for å utvikle det selv. I denne alderen er åreknutene ofte små og uten smerter, men de kan bli mer synlige over tid – spesielt hos personer som står mye i jobben eller driver med tung trening.

Graviditet – et vanlig tidspunkt

Mange kvinner opplever sine første åreknuter under graviditet. I takt med at livmoren vokser, øker trykket på venene i bekkenet og bena. Samtidig øker blodvolumet og hormonene gjør blodårene mer elastiske. Resultatet kan være hovne, synlige årer – som ofte bedres etter fødsel, men hos noen blir de værende. Risikoen øker med antall graviditeter.

Middelalder og senere (40–60 år)

Det er i middelalderen at åreknuter for alvor blir synlige hos mange. Etter år med stående arbeid, stillesitting, graviditet eller overvekt, svekkes venenes elastisitet. Veneklaffene kan begynne å lekke, og blodet samler seg lettere i bena. Resultatet blir tydelige, blålige årer som kan gi tyngdefornemmelse, kløe og kramper.

Livsstil og arbeidsvaner

Jobber som krever mye ståing – for eksempel innen helse, butikk, frisør eller undervisning – øker risikoen for åreknuter. Det samme gjelder stillesittende arbeid, siden blodsirkulasjonen blir dårligere når bena ikke beveges. Overvekt, lav fysisk aktivitet og røyking kan også bidra til at venene svekkes tidligere.

Andre faktorer som påvirker når åreknuter oppstår

• Kjønn: Kvinner får oftere åreknuter enn menn, hovedsakelig på grunn av hormonelle påvirkninger.
• Arv: Hvis nære slektninger har åreknuter, er risikoen din opptil 70 % høyere.
• Hormonendringer: Graviditet, p-piller og overgangsalder kan bidra til at venene utvider seg.
• Alder: Venene blir svakere og mindre elastiske med årene.
• Overvekt: Økt trykk i bukhulen og på venene i bena øker risikoen for åreknuter.

Kan man forebygge åreknuter?

Du kan ikke alltid forhindre åreknuter, men du kan redusere risikoen og forsinke utviklingen:

• Vær i bevegelse: Gå turer, svøm, eller bruk trappene – alt som holder blodsirkulasjonen i gang, hjelper.
• Hev beina: Når du hviler, løft beina høyere enn hjertet for å lette blodstrømmen.
• Bruk kompresjonsstrømper: Gir støtte til venene og motvirker hevelse og tyngdefølelse.
• Hold vekten stabil: Mindre trykk på venene reduserer belastningen.
• Unngå stramme klær: Spesielt rundt midje og lår, der trykket kan hindre blodgjennomstrømning.

Når bør du oppsøke lege?

Hvis åreknutene gir smerte, hevelse, kløe, nattlige kramper eller kosmetiske plager, kan det være lurt å oppsøke en spesialist i karkirurgi. Moderne behandlinger som skumsklerosering, laserbehandling og mikroflebektomi gir svært gode resultater – uten behov for narkose og med kort restitusjonstid.

Konklusjon

Åreknuter kan oppstå i alle aldre, men de fleste merker dem først i forbindelse med graviditet eller fra 40-årsalderen. Arv og hormoner spiller en sentral rolle, men livsstil har mye å si for når de oppstår og hvor plagsomme de blir. Tidlig oppfølging og enkle tiltak kan gjøre en stor forskjell for både helse og komfort.

Kilder

• Helsenorge – Åreknuter
• NHI – Åreknuter
• Mayo Clinic – Varicose veins