CEAP-klassifisering av åreknuter
CEAP-klassifisering av åreknuter
CEAP er et internasjonalt klassifiseringssystem som brukes for å vurdere alvorlighetsgrad av venøs sykdom, inkludert åreknuter. Systemet gir en strukturert måte å beskrive symptomer, kliniske funn og årsak på – og brukes både i privat og offentlig helsetjeneste.
Hva betyr CEAP?
CEAP står for:
- C – Clinical (kliniske funn)
- E – Etiology (årsak)
- A – Anatomy (hvilke vener som er påvirket)
- P – Pathophysiology (hvordan blodstrømmen er påvirket)
I praksis er det oftest den kliniske delen (C) som brukes når man omtaler alvorlighetsgrad av åreknuter.
Usikker på om dette gjelder deg?
En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.
Klinisk CEAP-klassifisering (C0–C6)
- C0: Ingen synlige eller følbare tegn til venesykdom
- C1: Små overfladiske blodkar (spider veins)
- C2: Synlige åreknuter
- C3: Hevelse (ødem)
- C4: Hudforandringer som misfarging, eksem eller fortykket hud
- C5: Tidligere leggsår som er grodd
- C6: Aktivt leggsår
Jo høyere tall, desto mer alvorlig er tilstanden. C0–C1 regnes ofte som kosmetiske eller milde funn, mens C3–C6 representerer tegn på kronisk venesvikt.

Hvorfor er CEAP viktig?
CEAP gir et felles språk mellom leger og sykehus. I det offentlige helsevesenet brukes klassifiseringen ofte som del av vurderingen av hvem som skal prioriteres for behandling.
Pasienter med C3–C6 har oftere medisinsk indikasjon for behandling enn de med C2 alene.
CEAP og ultralyd
CEAP beskriver det kliniske bildet, men kombineres med dupleks-ultralyd for å dokumentere venøs refluks. Det er summen av kliniske funn og ultralyd som avgjør videre behandling.
Betyr høy CEAP alltid operasjon?
Nei. Selv om høyere CEAP-klasse kan indikere behov for behandling, vurderes alltid symptomer, risiko og pasientens situasjon individuelt. Målet er å behandle riktig – ikke nødvendigvis mest mulig.