Er åreknuter arvelig?

Åreknuter er ofte arvelige. Dersom en eller begge foreldrene dine har hatt åreknuter, er risikoen høyere for at du selv vil utvikle dem. Likevel kan du redusere risikoen gjennom aktivitet, vektkontroll og bruk av kompresjonsstrømper. Tidlig forebygging gjør stor forskjell.
⏱ Lesetid:
2–3 minutter

Er åreknuter arvelig?

Åreknuter er ofte arvelige. Dersom en eller begge foreldrene dine har hatt åreknuter, er risikoen høyere for at du selv vil utvikle dem. Likevel kan du redusere risikoen gjennom aktivitet, vektkontroll og bruk av kompresjonsstrømper. Tidlig forebygging gjør stor forskjell.
⏱ Lesetid:
2–3 minutter
Les hele guiden om:
Årsaker til åreknuter
Les hele guiden om:
Årsaker til åreknuter
Oppdatert:

Hva er åreknuter?

Åreknuter er utvidede og slyngede blodårer, vanligvis på beina. De oppstår når veneklaffene som sørger for at blodet flyter mot hjertet svekkes, slik at blodet samler seg og danner trykk i åreveggen. Dette fører til synlige, blå eller lilla årer under huden.

For mange er åreknuter først og fremst et kosmetisk problem, men de kan også gi symptomer som tyngdefølelse, hevelse og verking i beina.

Usikker på om dette gjelder deg?

En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.

Er åreknuter arvelige?

Ja. Forskning viser at arvelighet er en av de sterkeste risikofaktorene for å utvikle åreknuter. Hvis én forelder har åreknuter, er risikoen rundt 40 %. Har begge foreldre det, kan risikoen øke til over 70 %.

Dette skyldes at genene påvirker hvor sterke venene og klaffene er, og hvor godt de tåler trykk over tid. En svak bindevevsstruktur eller dårlig klaffefunksjon kan derfor «gå i arv».

Andre årsaker til åreknuter

Selv om arv spiller en viktig rolle, kan flere andre faktorer bidra:

  • Alder: Venene svekkes naturlig med alderen.
  • Kjønn: Kvinner rammes oftere på grunn av hormonpåvirkning og graviditet.
  • Stillesittende livsstil: Lite bevegelse gir dårligere blodsirkulasjon.
  • Overvekt: Øker trykket i beina og belastningen på venene.
  • Langvarig ståing: Gir høyere venetrykk og kan forverre eksisterende svakheter.

Hvordan kan du redusere risikoen?

Du kan ikke endre genene dine, men du kan gjøre mye for å beskytte venene:

  • Vær i bevegelse: Gå turer, sykle og bruk leggmusklene aktivt.
  • Unngå å stå stille lenge: Bytt stilling og strekk på beina regelmessig.
  • Bruk kompresjonsstrømper: De støtter venene og reduserer trykket.
  • Oppretthold normal vekt: Reduserer belastningen på venesystemet.
  • Hev beina ved hvile: Forbedrer blodstrømmen og reduserer hevelse.

Når bør du oppsøke lege?

Åreknuter er sjelden farlige, men du bør kontakte lege dersom du opplever:

  • Sterke smerter eller vedvarende hevelse
  • Misfarging eller sår hud rundt anklene
  • Synlige, utvidede årer som blir ømme

En karkirurg kan vurdere årsaken og tilby skånsom behandling som laser, skum eller radiofrekvens – alle uten behov for sykehusinnleggelse.

Konklusjon

Åreknuter er ofte arvelige, men arv betyr ikke at du garantert får det. Ved å være aktiv, bruke kompresjonsstrømper og følge med på endringer, kan du utsette eller redusere plagene betydelig. Oppsøk fagperson ved symptomer – tidlig innsats gir best resultat.

Kilder

Åreknuter går ofte i familier – genetiske faktorer påvirker hvor sterke veneklaffene er. Har du nære slektninger med åreknuter, bør du være ekstra oppmerksom og starte forebygging tidlig.
- Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Mer om: Årsaker og risikofaktorer

  • Åreknuter og svangerskap

    Under svangerskap er det vanlig at mange kvinner får åreknuter. Dette skjer på grunn av økt blodvolum, hormonelle endringer og press fra livmoren som påvirker venene i bena. Selv om åreknuter under graviditet ofte går tilbake etter fødsel, kan de være plagsomme og kreve ekstra oppmerksomhet.

  • Hva er de vanligste årsakene til åreknuter?

    Arv er den vanligste årsaken til åreknuter, men også graviditet, alder, stillesittende arbeid og overvekt bidrar. Mange får åreknuter fordi klaffene i venene svekkes over tid. Selv om du ikke kan endre genene dine, kan du redusere risikoen med mosjon, normal vekt og bruk av kompresjonsstrømper.

  • Hvem får åreknuter?

    Åreknuter er en vanlig tilstand, men ikke alle er like utsatt for å utvikle dem. Flere faktorer – som alder, kjønn, genetikk og livsstil – spiller en rolle i hvorvidt en person vil få åreknuter. Her går vi gjennom de viktigste risikofaktorene for åreknuter.

  • Venøs insuffisiens

    Venøs insuffisiens betyr at venene i bena ikke klarer å føre blodet effektivt tilbake til hjertet. Dette kan føre til hevelse, åreknuter og ubehag. Tilstanden skyldes ofte svekkede veneklaffer, blodpropp eller langvarig stillesitting, men kan forebygges med aktivitet, kompresjonsstrømper og tidlig behandling.

  • Hvor vanlig er åreknuter?

    Omtrent 30 % av alle voksne får åreknuter i løpet av livet. Blant kvinner som har fått flere barn, kan så mange som halvparten utvikle tilstanden. Risikoen øker med alder, arv og livsstil, men åreknuter kan forebygges og behandles med enkle tiltak. Denne artikkelen forklarer hvor vanlig åreknuter er og hva som påvirker risikoen.

  • Åreknuter under graviditet

    Kan jeg få åreknuter i løpet av en graviditet? Kort fortalt: Ja – åreknuter er vanlige i svangerskapet. Hormonelle endringer, økt blodvolum og trykk fra livmoren gjør at veneklaffer jobber tyngre, særlig i ben og bekken. Plagene bedres ofte etter fødsel, og endelig behandling vurderes som hovedregel tidligst tre måneder etterpå.