Kort fortalt: Åreknuter er sjelden farlige i seg selv. Søk lege ved vedvarende smerter, uttalt hevelse, blødning, sårdannelse, hudforandringer eller tegn på blodpropp (plutselig smerte, rødhet og varme).

Hva er åreknuter?

Åreknuter er utvidede og slyngede overfladiske vener der veneklaffene ikke lenger lukker godt. Da stagnerer blodet, trykket øker og venen buler. For mange er dette primært et kosmetisk tema; for andre gir det tyngdefølelse, nattlige leggkramper, kløe, uro i bena og hevelse – ofte verre utover dagen og bedre når du hever bena.

Er åreknuter farlige?

I utgangspunktet er åreknuter ikke farlige, men ubehandlede plager over tid kan øke risikoen for enkelte problemer:

• Tromboflebitt (overflatisk blodpropp): Gir en øm, rød og varm «streng» i huden. Som regel ufarlig, men bør vurderes hvis den brer seg.
• Venøse leggsår: Langvarig venestuvning kan gi hudforandringer (brun misfarging, eksem) og sår – særlig rundt ankelen.
• Blødning: Tynne, utspilte årer like under huden kan sprekke ved slag/rift, spesielt i varme dusjer. Som regel stopper det med kompresjon, men bør vurderes.
• Dyp venetrombose (DVT): Sjeldent direkte fra åreknuter, men samlet risikoprofil (operasjon, immobilitet, arvelige faktorer) kan øke sannsynligheten.

Når bør du oppsøke lege?

• Vedvarende smerter eller betydelig ubehag som påvirker hverdagen
• Uttalt hevelse eller asymmetri mellom bena
• Hudforandringer (brun misfarging, eksem), sår eller blødning fra en åreknute
• Tegn på blodpropp: akutt rødhet, varme, øm «streng»; ved plutselig tungpust/brystsmerter – ring 113

Hva kan du gjøre selv?

• Bevegelse: Gå, sykle eller svøm for å aktivere leggmuskelens «venepumpe».
• Variér stilling: Unngå lange perioder med stillesitting eller -ståing; ta bevegelsespauser.
• Kompresjonsstrømper: Medisinske strømper (klasse 1–2) kan redusere hevelse og ubehag.
• Hev bena ved hvile og unngå tettsittende klær rundt lyske/legg.
• Vektbalanse og røykeslutt: Reduserer belastning på venesystemet og bedrer hudtilheling.

Hvordan behandles åreknuter?

Ved vedvarende plager eller komplikasjoner finnes effektive prosedyrer som lukker eller fjerner syke vener. Valg av metode styres av ultralydfunn (hvilke vener som lekker), symptomer og dine preferanser:

• Skum/skleroterapi: Et irriterende middel injiseres i venen, som lukker seg. Egner seg for mindre/medium årer, også synlige kar.
• Endovenøs varmebehandling: Laser eller radiofrekvens lukker større, lekkende stammer (saphena) fra innsiden – poliklinisk og rask retur til aktivitet.
• Mikroflebektomi: Små snitt hvor slyngede sidegrener fjernes – ofte kombinert med endovenøs behandling.
• Kirurgi (sjeldnere i dag): Tradisjonell stripping brukes primært der endovenøs behandling ikke egner seg.

Behandling reduserer symptomer, forbedrer funksjon, forebygger hudproblemer og kan gi et mer tilfredsstillende kosmetisk resultat. Kompresjonsstrømper anbefales ofte første tiden etter inngrep.

Konklusjon

Åreknuter er som regel ikke farlige, men de kan være plagsomme og i noen tilfeller gi komplikasjoner. Ta kontakt ved smerter, hevelse, hudforandringer, sår, blødning eller mistenkt blodpropp. Gode hverdagsvaner og – ved behov – moderne, skånsom behandling gir som regel svært gode resultater.

Kilder

• Helsenorge – Åreknuter
• Store medisinske leksikon – Åreknuter
• Mayo Clinic – Varicose veins