Åreknuter oppstår når veneklaffene i beina ikke klarer å føre blodet effektivt tilbake til hjertet. Dette fører til at blodet samler seg i venene, som gradvis utvider seg og blir synlige. Sklerosering er en metode som lukker disse skadede venene ved hjelp av et skleroserende stoff, uten behov for kirurgi eller narkose. Den egner seg for små og mellomstore åreknuter – særlig på legger og lår.

Hvordan fungerer sklerosering av åreknuter?

Under behandlingen bruker karkirurgen en svært tynn nål for å injisere en væske (vanligvis polidokanol eller etanolamin) inn i åren. Stoffet irriterer veneveggen slik at den kleber seg sammen og lukker seg. Etter hvert bryter kroppen ned åren, og blodet omdirigeres til friske kar. Resultatet er både estetisk og medisinsk bedring – mindre trykk i bena og penere hudoverflate.

Ved ultralydveiledet sklerosering kan man også behandle årer som ligger litt dypere, for eksempel sidegrener av større varicer. Dette gjør prosedyren mer presis og gir bedre kontroll over effekten. Behandlingen tar som regel 20–30 minutter og utføres poliklinisk uten bedøvelse.

Fordeler med sklerosering

• Skånsom og trygg: Ingen kirurgi eller narkose – kun små nålestikk.
• Kort varighet: Selve prosedyren tar vanligvis under en halv time.
• Minimal nedetid: Du kan gjenoppta normale aktiviteter samme dag.
• Gode kosmetiske resultater: Synlige årer blekner og forsvinner gradvis i løpet av uker til måneder.
• Kan kombineres med andre metoder: Gir særlig god effekt som supplement etter laser eller kirurgi.

Mulige ulemper og bivirkninger

Selv om sklerosering regnes som en trygg behandling, kan enkelte oppleve midlertidige reaksjoner i huden:

• Rødhet eller blåmerker rundt innstikkstedet
• Lett svie, prikking eller ømhet første døgn
• Midlertidig misfarging av huden (hyperpigmentering)
• Små, harde “kuler” under huden som løser seg opp over tid

I sjeldne tilfeller kan små nye kar (såkalt “matting”) oppstå etter behandling. Disse er ufarlige og kan behandles på nytt ved behov. Store, dype åreknuter egner seg imidlertid dårlig for denne metoden og behandles vanligvis med laser eller kirurgi.

Etterbehandling og forventet resultat

Etter prosedyren legges som regel en kompresjonsstrømpe for å støtte den behandlede åren og redusere hevelse. Strømpen bør brukes i 3–5 dager. Lett aktivitet, som gåturer, anbefales for å fremme sirkulasjonen, mens hard trening, varme bad og soling bør unngås den første uken.

De fleste ser tydelig forbedring etter 3–6 uker, men full effekt kan ta opptil tre måneder. Resultatet er langvarig, men nye åreknuter kan oppstå over tid dersom du har arvelig disposisjon eller står mye i arbeidshverdagen. Regelmessig mosjon, kompresjon ved behov og vektkontroll bidrar til å bevare resultatet.

Hvem egner seg for sklerosering?

Sklerosering passer best for deg som har:

• Mindre eller mellomstore åreknuter uten betydelig hevelse
• Kosmetisk plagsomme årer som ikke krever kirurgi
• Gjennomgått laser- eller kirurgisk behandling og ønsker å fjerne gjenværende små kar
• Ingen allergi mot de brukte stoffene og ingen aktiv infeksjon i området

Behandlingen frarådes under graviditet og amming, og ved alvorlig venesvikt, blodproppsykdom eller nedsatt gangfunksjon bør andre metoder vurderes.

Oppsummering

Sklerosering er en trygg og effektiv behandling for mindre åreknuter. Den gir gode kosmetiske og medisinske resultater uten behov for kirurgi. Med riktig vurdering og oppfølging kan metoden bidra til friskere, lettere og penere ben. For større årer kan sklerosering kombineres med laser eller kirurgi for best mulig resultat.

Kilder

• Mayo Clinic – Sclerotherapy overview
• Helsebiblioteket – Skleroterapi ved varicer
• Store medisinske leksikon – Åreknuter