Åreknuter er utvidede vener som ofte oppstår på leggene, og de kan gi både kosmetiske og medisinske plager. Mange lever fint med åreknuter i mange år, men for noen blir plagene etter hvert så store at kirurgisk behandling er nødvendig. Spørsmålet «når gjør man en åreknuteoperasjon?» handler derfor om å vurdere symptomene, risikoen for komplikasjoner og livskvaliteten til pasienten.

Symptomer som kan gjøre operasjon nødvendig

Operasjon anbefales gjerne når åreknuter gir vedvarende plager som:

• Smerter og tyngdefølelse: Spesielt mot slutten av dagen, etter stillestående arbeid eller lange perioder med ståing.
• Hevelse i bena: Som ikke går helt bort etter hvile eller kompresjon.
• Kløe, misfarging eller eksem: Tegn på at huden er påvirket av dårlig blodsirkulasjon.
• Åpne sår (venøse leggsår): En alvorlig komplikasjon som krever medisinsk behandling og ofte operasjon.

I slike tilfeller vil en karkirurg anbefale å fjerne eller lukke de syke venene for å hindre videre skade på vevet.

Når konservativ behandling ikke hjelper

Før kirurgi forsøker man som regel enklere tiltak. Dette kan inkludere:

• Bruk av kompresjonsstrømper for å støtte blodsirkulasjonen.
• Livsstilsendringer som mer fysisk aktivitet og vektkontroll.
• Skleroterapi (injeksjon av væske som lukker mindre årer).

Hvis disse tiltakene ikke gir bedring, og åreknutene fortsetter å vokse eller forårsake plager, anbefales kirurgisk behandling. Moderne operasjoner er skånsomme, krever sjelden narkose og gir som regel rask restitusjon.

Kosmetiske årsaker til operasjon

Noen pasienter velger operasjon primært av estetiske grunner. Store, synlige årer på leggene kan påvirke selvfølelsen og føre til at man unngår shorts, skjørt eller bading. Selv om kosmetisk behandling ofte regnes som frivillig, opplever mange også en fysisk lettelse etter at åreknutene fjernes. Mange beskriver en umiddelbar følelse av lettere bein og økt energi.

Ulike metoder for å fjerne åreknuter

Moderne åreknuteoperasjoner er langt mindre invasive enn tidligere. De vanligste metodene i dag er:

• Endovenøs laserbehandling (EVLA): En laserfiber føres inn i venen og lukker den fra innsiden.
• Radiofrekvensbehandling: Bruker varmebølger for å forsegle åren.
• Skumbehandling (skleroterapi): Et spesielt skum injiseres for å lukke mindre årer.
• Mikroflebektomi: Små åreknuter fjernes gjennom mikrosnitt uten sting.

Alle disse metodene utføres vanligvis i lokalbedøvelse, og pasienten kan gå hjem samme dag.

Når bør man ikke vente for lenge?

Selv om åreknuter ofte utvikler seg sakte, bør man ikke vente for lenge med behandling dersom de gir plager. Ubehandlede åreknuter kan gradvis føre til kroniske problemer som misfarging av huden, hevelse eller sårdannelse. Tidlig behandling gir som regel bedre resultater og lavere risiko for komplikasjoner.

Forberedelser før operasjon

Før du får utført en åreknuteoperasjon, vil legen gjøre en ultralydundersøkelse for å kartlegge hvilke årer som er syke. Du bør også informere om eventuelle medisiner du bruker og tidligere inngrep. De fleste pasienter kan spise og drikke som normalt, og du kan vanligvis reise hjem kort tid etter operasjonen.

Etter operasjonen

Etter operasjonen er det vanlig med noe ømhet og blåmerker i området, men dette går som regel raskt over. De fleste kan gå tilbake til normalt arbeid etter få dager. Du anbefales å bruke kompresjonsstrømper i en uke eller to, og å gå korte turer daglig for å fremme god blodsirkulasjon.

Konklusjon

Man gjør en åreknuteoperasjon når åreknutene gir smerte, hevelse, kosmetiske plager eller risiko for komplikasjoner. Moderne behandlinger er trygge, effektive og gir rask bedring. Snakk med en karkirurg for å vurdere hvilken metode som passer best for deg og når det er riktig tidspunkt å gjennomføre inngrepet.

Kilder

• Helsenorge – Åreknuter
• NHI – Åreknuteoperasjon
• Mayo Clinic – Varicose veins