• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to header right navigation
  • Skip to site footer
Hamarklinikken

Hamarklinikken

  • Åreknuter
  • Priser
  • Om Hamarklinikken
  • Kontakt

Åreknuter

Priser

Om Hamarklinikken

Kontakt oss

Diagnostisering av åreknuter

God diagnostikk er nøkkelen til riktig behandling av åreknuter. Utredningen starter med samtale og klinisk undersøkelse, og bekreftes med dupleks-ultralyd som viser blodstrøm, klaffefunksjon og hvilke vener som gir plagene. Her får du en oversikt over forløpet, hva legen ser etter, og hvordan funn styrer valget mellom skum, laser, varmebehandling eller flebektomi.

Hopp til: Hva innebærer utredning? · Symptomer · Klinisk undersøkelse · Dupleks-ultralyd · CEAP · Differensialdiagnoser · Forberedelse · Etter undersøkelsen · Når søke hjelp? · Konklusjon

Sist endret:

13. oktober 2025

Hva innebærer utredning?

Diagnostisering av åreknuter har to mål: å bekrefte om plagene skyldes venesvikt i overfladiske vener, og å identifisere hvilke vener og klaffer som gir problemene. Først samles sykehistorie (symptomer, varighet, utløsende faktorer, graviditeter, tidligere behandling og arvelighet). Deretter følger en klinisk undersøkelse i stående, og til slutt en dupleks-ultralyd som kartlegger blodstrøm og klaffefunksjon i sanntid. Summen av funnene brukes til å lage en behandlingsplan som gir best medisinsk og kosmetisk resultat.

Symptomer og varselsignal

Typiske symptomer er synlige, slyngede vener, tyngdefølelse, ømhet, kløe, nattlige kramper og hevelse – ofte verre utover dagen. Hudforandringer rundt ankelen (misfarging, eksem) og sår som ikke gror kan tyde på mer uttalt venesvikt. Akutte tegn som plutselig ensidig hevelse, rød, varm og smertefull vene eller kortpustethet krever rask vurdering for å utelukke blodpropp.

Klinisk undersøkelse

Legen inspiserer beina i stående for å se hvor venene fyller seg, og palperer etter ømme karnett, temperaturøkning og hudforandringer. Man vurderer lokalisasjon (lår, legg, ankel), størrelse, sidighet og sammenheng mot dype eller perforantvener. Enkel elevasjonstest (heve bein) kan avklare hvor raskt venene tømmes, noe som gir indikasjon på utløp/innløp.

Dupleks-ultralyd

Dupleks-ultralyd er gullstandarden. Proben viser både anatomi og blodstrøm (Doppler), slik at man ser lekkasje (refluks) gjennom veneklaffer når pasienten hoster eller presser (Valsalva). Undersøkelsen kartlegger:

  • Hvilke hovedstammer er involvert: vena saphena magna/parva, sidegrener og perforantvener.
  • Reflukstider og klaffefunksjon: graden av lekkasje styrer behandlingsvalg.
  • Forløp og dybde: viktige hensyn ved laser/varme eller skum.
  • Dype vener: utelukke dyp venetrombose og sikre normalt avløp.

Før og etter behandling ved Hamarklinikken

Bein med åreknuter
Bein uten åreknuter

CEAP-klassifisering

For å beskrive alvorlighetsgrad brukes ofte CEAP (Clinical, Etiological, Anatomical, Pathophysiological). Klinisk (C) går fra C0 (ingen synlige tegn) til C6 (åpent venøst sår). Høyere C-stadier, betydelige symptomer og ultralydfunn av refluks taler for behandling. Klassifiseringen gjør det enklere å følge utvikling over tid og sammenligne resultater.

Differensialdiagnoser

Ikke alle synlige kar er åreknuter. Edderkoppårer og sprengte blodkar i huden gir oftest kosmetiske plager og behandles annerledes. Hevelse kan også skyldes lymfeødem, leddplager, medisiner eller hjerte/nyreproblematikk. Ultralyd hjelper å skille disse tilstandene.

Forberedelse

  • Ta med liste over medisiner og tidligere behandling/operasjoner.
  • Bruk klær som lar seg rulle over kne/lår, og unngå krem rett før timen.
  • Noter når plagene er verst (morgen/kveld, ved ståing, etter reiser).
  • Har du kompresjonsstrømper, ta dem gjerne med.

Etter undersøkelsen

Du får en oppsummering av funn og anbefalt behandlingsplan. Ved ønske om behandling settes ofte tidspunkt og du får informasjon om forberedelser (kompresjon, aktivitet, smertelindring etterpå). Mange går rett videre i et slankt behandlingsløp dersom medisinske forhold ligger til rette.

Når bør du søke hjelp?

  • Vedvarende tyngde, smerter, kløe eller hevelse som påvirker hverdagen.
  • Hudforandringer (misfarging, eksem) eller sår ved ankelen.
  • Plutselig ensidig hevelse, rød, varm og smertefull vene – akutt vurdering.

Konklusjon

Diagnostisering av åreknuter kombinerer samtale, klinikk og dupleks-ultralyd for å finne akkurat hvilke vener som svikter. Når kartet er tydelig, blir behandlingen mer presis – og resultatene bedre. Tidlig vurdering ved økende plager, hudforandringer eller sår gjør at du raskere kommer tilbake til lette ben og en mer aktiv hverdag.

Kilder

  • Helsenorge – Åreknuter, varmebehandling (ventetider og behandlingssteder)
  • DePopas E et al. “Varicose Veins and Lower Extremity Venous Insufficiency” – oversiktsartikkel
  • Pannier F et al. “S2k guidelines: diagnosis and treatment of varicose veins”
  • Kim TS et al. “Guidelines for Ultrasound Examination in Varicose Vein”
  • KCE Report 164C: “Diagnosis and treatment of varicose veins in the legs”

Artikler om diagnostisering

Hva er symptomene på åreknuter?

Symptomene på åreknuter varierer fra milde plager til tydelig ubehag. Vanlige tegn er tunge, hovne …
Les merHva er symptomene på åreknuter?

Venøs insuffisiens

Venøs insuffisiens betyr at venene i bena ikke klarer å føre blodet effektivt tilbake til hjertet. …
Les merVenøs insuffisiens

Hvordan kan jeg vite om jeg har åreknuter?

Usikker på om du har åreknuter? Se etter synlige, blå/lilla og slyngede vener på bena, …
Les merHvordan kan jeg vite om jeg har åreknuter?

Klar for neste steg?

Undersøkelse av åreknuter for å kartlegge om man er kandidat til åreknuteoperasjon

Hva skjer under en åreknute-undersøkelse?

Fjerning av åreknuter

Hva skjer under en åreknute-operasjon?

Etter åreknuteoperasjon hos Hamarklinikken

Hva skjer etter en åreknute-operasjon?

Ring Hamarklinikken

981 23 456

Kontakt Hamarklinikken

Kontaktskjema

Personvernerklæring

Copyright © 2025 · Hamarklinikken AS