Usikker på om du har åreknuter? Se etter synlige, blå/lilla og slyngede vener på bena, tyngdefølelse, hevelse og nattlige kramper. En enkel hjemmetest med beinheving kan gi en god pekepinn, men sikker diagnose stilles med ultralyd hos karkirurg.
⏱️ 4–5 min · 🔎 Nøkkelord: åreknuter, symptomer, selvtest, ultralyd, diagnose
«Synlige, slyngede vener kombinert med tyngde, hevelse og nattlige kramper kan tyde på åreknuter. Ultralyd gir sikker diagnose og målrettet behandling.»
Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken
Når du ser de første synlige blodårene under huden, kan du gjøre en effektiv test selv. Stå oppreist en periode og legg merke til hvor og hvordan blodårene ser ut. Så legger du deg på en sofa med beina litt høyere enn kroppen samtidig som du observerer blodårene. Hvis du ser at blodårene blir tydelig mindre så er det en stor mulighet for at du er i ferd med å utvikle åreknuter. For å vite sikkert bør du få beina dine undersøkt med ultralyd av en karkirurg.
Åreknuter kan være plagsomme, men er som regel ikke farlige. Lurer du på om du har åreknuter, finnes det både tydelige tegn og en enkel hjemmetest som kan gi svar. Her får du en kort guide til hva du skal se etter, og når det er lurt å oppsøke lege.
Denne artikkelen er del av temasiden:
Diagnostisering av åreknuter
Hva er åreknuter?
Åreknuter er utvidede, vridde vener – oftest på legger, bak knehasen og opp på lårene. De ser gjerne blå eller lilla ut og kan bule litt opp fra huden. Tilstanden skyldes svekkede veneklaffer som gjør at blodet samler seg i venene i stedet for å renne effektivt tilbake til hjertet.
Typiske tegn å se etter
- Synlige, blå/lilla og slyngede vener rett under huden, ofte på ett eller begge ben.
- Hevelse i ankler og legger, særlig etter mye ståing/sitting.
- Tyngde, murring og tretthetsfølelse i bena mot slutten av dagen.
- Kløe og hudirritasjon over venene; huden kan bli tørr eller misfarget.
- Nattlige leggkramper og «stikking/prikking».
Enkel hjemmetest (beinheving)
Studer bena stående i godt lys. Legg deg deretter ned med bena hevet 10–15 cm over hoftehøyde (pute under leggene) i 1–2 minutter. Hvis de fremtredende venene synlig tømmer seg og blir mindre ved heving, tyder det på åreknuter/venøs klaffesvikt. Testen erstatter ikke medisinsk vurdering, men er et nyttig hint.
Når bør du få en faglig vurdering?
- Symptomer som smerter, tydelig hevelse eller vedvarende ubehag.
- Hudforandringer (misfarging, eksem) eller sår rundt ankler.
- Plutselig rød, varm og øm streng i huden (kan tyde på overflatisk årebetennelse).
- Usikkerhet: du ønsker en bekreftet diagnose og råd om behandling.
Slik stilles diagnosen hos lege
Klinisk undersøkelse kombineres med ultralyd (dupleks) av venesystemet. Ultralyd kartlegger hvor venene lekker (refluks), omfanget av åreknutene og eventuelle blodpropper. Dette danner grunnlaget for presis behandling – fra kompresjon og egeninnsatser til skum/skleroterapi, endovenøs varmebehandling eller kirurgi.
Klar for en gratis åreknutesjekk?
En åreknutesjekk avklarer om plager skyldes åreknuter – og hvilken behandling som passer best.
Hva kan du gjøre selv inntil videre?
- Bevegelse: Gåturer/sykling stimulerer leggmuskelpumpen.
- Unngå langvarig stilleståing/-sitting: Beveg anklene jevnlig, reis deg ofte.
- Kompresjonsstrømper (klasse 1–2): Reduserer hevelse og ubehag i hverdagen.
- Beinheving ved hvile: Løft bena 10–15 min for å avlaste venene.
- Vektbalanse og hudpleie: Hold sunn vekt; bruk fuktighetskrem ved tørr hud.
Oppsummering
Du kan mistenke åreknuter ved synlige, slyngede vener kombinert med tyngde, hevelse og nattlige kramper. En enkel beinhev-test kan styrke mistanken, men sikker diagnose stilles med ultralyd hos karkirurg. Tidlig kartlegging gir bedre mulighet for målrettet behandling og rask symptomlindring.