Åreknuter fjernes nesten alltid på beina – typisk langs legg, knehas og lår – fordi klaffesvikt og tyngdekraft gir mest trykk i venene der. Behandlingen retter seg mot syke overfladiske vener (f.eks. v. saphena magna/parva) og synlige sidegrener. Synlige kar i ansiktet er som regel sprengte blodkar (teleangiektasier), ikke egentlige åreknuter, og behandles oftest med laser/lys – ikke «fjerning» av en vene.
⏱️ 4–5 min · 🔍 Nøkkelord: åreknuter, legger, lår, knehas, saphena, flebektomi, skum, laser
De fleste åreknuteinngrep gjøres på beina. Vi lukker lekkende stammevener med laser/radiofrekvens og fjerner synlige sidegrener gjennom millimetersnitt for best og varig resultat.
Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken
Denne artikkelen er del av temasiden:
Fjerne åreknuter – komplett guide
Hvor på kroppen behandles åreknuter oftest?
- Legg og ankel – hyppigste område med synlige, slyngede sidegrener og symptomer (tyngde, hevelse).
- Knehas – ofte sidegrener fra v. saphena parva (bakre legg/legg-side).
- Lår – typisk ved refluks i v. saphena magna (forløper på innsiden av låret).
Disse årene utgjør det overfladiske venesystemet, som er det som oftest gir åreknuter og behandles.
Hvilke vener målrettes i behandlingen?
- Stammevener – v. saphena magna (innside lår/legg) og v. saphena parva (bak på leggen). Lukkes ofte med endovenøs laser (EVLA) eller radiofrekvens (RFA).
- Sidegrener – synlige varicer i hud/subkutant vev. Fjernes typisk med mikroflebektomi (små «heklenål»-snitt) og/eller skum-/skleroterapi.
Metoder som brukes på beina
- EVLA/RFA – lukker lekkende stammevener innenfra i lokalbedøvelse (tumescens). Liten nedetid.
- Mikroflebektomi – fjerner synlige, slyngede sidegrener via 1–2 mm snitt (minimale arr).
- Skum-/skleroterapi – injeksjon i mindre/medium vener og restnett; kan kombineres med andre metoder.
- Stripping/kirurgi – sjeldnere i dag; aktuelt hvis endovenøs metode ikke egner seg.
Hva med «åreknuter» i ansikt, armer og andre områder?
- Ansikt: De blå/røde «trådene» er vanligvis teleangiektasier/retikulære kar – ikke klassiske varicer. Behandles ofte med laser/IPL eller skleroterapi i små kar. Man fjerner normalt ikke en hel vene i ansiktet.
- Armer: Ekte varicer er uvanlig; fremtredende vener er ofte fysiologiske (lite fettvev/trening). Selektiv vurdering.
- Bekken/vulva: Bekkenvaricer og vulvare varicer (særlig i svangerskap) håndteres ofte med intervensjonsradiologi (embolisering) eller konservativt – ikke standard «åreknuteoperasjon» på ben.
- Andre «varicer»: Spiserørsvaricer og hemoroider er helt andre tilstander og behandles av andre fagfelt.
Når bør du vurdere behandling?
- Tyngde, verking, kløe eller hevelse i ett/begge ben
- Hudforandringer (eksem, brunlig misfarging) eller sår rundt ankler
- Tromboflebitt (rød, varm, øm «streng» i huden)
- Kosmetisk sjenerende varicer
Klar for en gratis åreknutesjekk?
En åreknutesjekk avklarer om plager skyldes åreknuter – og hvilken behandling som passer best.
Forløp og forventninger
De fleste inngrep gjøres i lokalbedøvelse som dagbehandling. Du går som regel hjem samme dag, går tur allerede samme kveld, og bruker ofte kompresjonsstrømper i noen dager. Vanlige, forbigående plager er ømhet og blåmerker. Mindre vanlige bivirkninger inkluderer pigmentering etter skum, nummenhetsområder eller overflatisk årebetennelse. Alvorlige komplikasjoner (f.eks. DVT) er sjeldne.
Konklusjon
Åreknuter fjernes nesten alltid på beina – ved å stenge lekkende stammevener (EVLA/RFA) og fjerne synlige sidegrener (mikroflebektomi/skum). Synlige småkar i ansiktet er vanligvis ikke «åreknuter» og behandles med karspesifikke laser-/lysmetoder. En ultralydstyrt vurdering gir riktig plan og best varig resultat.