Årsaker til hovne bein

«De fleste tilfeller av hovne bein er ufarlige, men ensidig, smertefull hevelse eller rask forverring skal alltid vurderes for blodpropp.»

– Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Hovne bein oppstår når væske samler seg i vevet. Å kjenne igjen årsaken er viktig for å velge riktig tiltak – fra enkle egenråd til medisinsk utredning og behandling.

Hvordan oppstår hovne bein?

Hevelse kommer når væske (plasma) lekker ut fra blodårene raskere enn kroppen klarer å frakte den tilbake via vener og lymfesystem. Vanlige mekanismer er økt venetrykk (f.eks. ved venøs svikt/åreknuter), svekket lymfedrenasje (lymfødem), økt væskemengde i kroppen eller betennelse/skade i vevet.

Vanlige årsaker

• Venøs svikt/åreknuter: Svake veneklaffer gir tilbakestrøm av blod og økt trykk i leggene – typisk ettermiddagshevelse, tyngde og murring.
• Langvarig sitting/ståing og reiser: Lite bevegelse i ankel/legg reduserer «muskelpumpen» og gir væskestuvning.
• Lymfødem: Vedvarende «stram» hevelse som ikke forsvinner helt ved hvile.
• Medikamenter: Kalsiumkanalblokkere, NSAIDs, kortikosteroider, enkelte hormoner m.fl. kan gi ødem.
• Hjerte-, nyre- eller leversykdom: Systemiske årsaker som gir væskeretensjon – ofte hevelse i begge bein.
• Graviditet: Økt blodvolum, hormonpåvirkning og trykk i bekkenet.
• Skader/betennelser: Forstuing, infeksjon (cellulitt) eller lokal betennelse.
• Blodpropp (DVT): Akutt ensidig hevelse, ofte med smerte/ømhet og varme – krever rask vurdering.

Symptomer å følge med på

• Hevelse i ett eller begge bein, oftest rundt ankler og legger
• Tyngde, stram hud, sko/strømper blir trange utover dagen
• Misfarging, kløe eller eksem ved langvarig venøs svikt
• Ved lymfødem: «fast» hevelse som ikke trykkes helt vekk

Når skal du kontakte lege raskt?

• Akutt, ensidig hevelse med smerte/ømhet/varme – mistanke om DVT
• Pustebesvær eller brystsmerter i tillegg til hovne bein
• Raskt økende hevelse, rødhet/feber (mulig infeksjon) eller sår som ikke gror
• Vedvarende hevelse uten klar årsak, nyoppstått hos eldre eller ved bruk av nye medisiner

Hva kan du gjøre selv?

• Bevegelse: Gåturer, ankelpumpinger og legghev for å aktivere muskelpumpen.
• Beinheving: Løft bena over hjertehøyde 10–15 minutter, 1–2 ganger daglig.
• Kompresjonsstrømper: Klasse 1–2 ved venøs svikt/åreknuter (riktig størrelse og påføring).
• Bytt stilling ofte: Mikropauser hver 30.–60. min ved sitte-/ståjobb.
• Vekt og væske: Vektbalanse, nok vann; begrens mye salt.
• Hudpleie: Fuktighetskrem ved tørr hud for å forebygge sprekker og eksem.

Behandling – avhengig av årsak

• Venøs svikt/åreknuter: Kompresjon og egenøvelser; ved plager vurderes sklerosering, endovenøs laser/radiofrekvens eller mikroflebektomi etter ultralyd.
• Lymfødem: Manuell lymfedrenasje, flerlagsbandasjering og tilpasset kompresjon (ofte flatstrikk).
• Medikamentutløst ødem: Vurder bytte/doseendring med lege.
• Systemiske årsaker: Behandle hjerte-, nyre- eller leversykdom målrettet.
• DVT/infeksjon: Hurtigdiagnostikk og spesifikk behandling (antikoagulasjon/antibiotika).

Forebygging

• Daglig aktivitet og pauseregime ved sitte-/ståjobb
• Kompresjon ved kjente venøse plager eller lange reiser
• God vektbalanse og moderat saltinntak
• Hev fotenden 5–10 cm ved nattlig hevelse

Oppsummering

Hovne bein har mange årsaker – ofte venøs svikt/åreknuter eller langvarig stillestilling. Egeninnsats med bevegelse, beinheving og kompresjon hjelper mange. Kontakt lege ved ensidig, smertefull eller raskt økende hevelse, ved pustebesvær/brystsmerter, eller når hevelsen ikke går tilbake.

Kilder

• Helsenorge – Åreknuter
• Store medisinske leksikon – Ødem