Behandling av varicer
Behandling av varicer
Du har kanskje sett hovne, slyngede årer på bein – det er varicer. Under forklarer vi hva som skjer i venene, vanlige symptomer, hvordan du kan forebygge, og hvilke behandlinger som gir best og mest varige resultater.
Hva er varicer?
Varicer er utvidede, synlige overfladiske vener – oftest på legg, knehas og lår – som oppstår når veneklaffer lekker (refluks). Da «dammer» blod seg opp, venetrykket øker, og årene blir brede og slyngede.
Usikker på om dette gjelder deg?
En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.
Hvorfor får man varicer?
- Arv: Den viktigste risikofaktoren.
- Stillesitting og mye ståing: Reduserer effektiv «leggpumpe».
- Overvekt: Øker venetrykket i bena.
- Graviditet og hormoner: Økt blodvolum og veneavslappende hormoner.
- Alder: Klaffer og venevegg svekkes over tid.
Vanlige symptomer
- Synlige blå/lilla, slyngede vener – kan bule.
- Tyngdefølelse, murring/verk og hevelse i ankler/legger, ofte verre mot kvelden eller i varme.
- Kløe, irritert eller brunlig hud; nattlige leggkramper.
Er varicer farlige?
Som oftest er varicer ufarlige, men ubehandlet refluks kan gi kronisk venøs svikt med hudforandringer (eksem, brun misfarging), overflatisk tromboflebitt og i noen tilfeller venøse leggsår. Ved rask hevelse i ett ben, uttalt smerte eller rød, varm «streng» bør du vurderes raskt.
Forebygging i hverdagen
- Vær i bevegelse (gå, sykle, svømme); beveg anklene ofte ved stillesitting.
- Hev bena ved hvile; unngå lange økter med kryssede ben.
- Bruk medisinske kompresjonsstrømper ved behov (klasse 1–2).
- Vektbalanse, gode sko; begrens langvarig ståing når det er mulig.
Behandling av varicer
Valg av metode baseres på grundig dupleks-ultralyd som kartlegger hvilke stammevener/sidegrener som lekker, og omfanget av årene.
Skum/skleroterapi
- Slik virker det: Skleroserende væske/skum injiseres i syke vener som kollapser og brytes ned.
- Best for: Sidegrener, restårer og mindre stammeavsnitt; også god ved tilbakevendende varicer.
- Fordeler: Poliklinisk, raskt, uten snitt.
- Mulige bivirkninger: Forbigående blåmerker, ømhet, lett pigmentering; sjelden lokal betennelse.
Endovenøs varmebehandling (EVLA/RFA)
- Laser (EVLA) / Radiofrekvens (RFA): Et kateter varmer veneveggen innenfra og lukker syke stammevener (f.eks. vena saphena magna).
- Fordeler: Svært høy lukkerate, rask retur til aktivitet.
- Etterpå: Gange samme dag; kompresjon i noen dager; lett ømhet normalt.
Limbehandling (cyanoakrylat)
- Slik virker det: Vevesikkert medisinsk lim lukker venen uten varme og nesten uten behov for bedøvelse langs hele åren.
- Fordeler: Minimal nedetid; ofte uten kompresjon etterpå.
Mekanokjemisk lukking (MOCA)
- Kombinerer mekanisk irritasjon og sklerosant via kateter – uten varme.
Mikroflebektomi (sidegrensfjerning)
- Synlige slyngede sidegrener fjernes gjennom 1–2 mm mikro-snitt – kosmetisk pen og presis metode, ofte kombinert med stammelukking.
Kompresjonsstrømper
- Lindrer symptomer og hevelse – nyttig både før/etter prosedyre, men kurerer ikke årsaken alene.
Forløp og forventet resultat
- Etter inngrep: Lett ømhet og blåmerker er vanlig i 1–2 uker; korte gåturer anbefales samme dag.
- Arbeid/trening: De fleste er tilbake i lett arbeid samme eller neste dag; hard trening og badstue utsettes 3–7 dager etter råd.
- Varighet: Behandlede segmenter er lukket/fjernet. Nye varicer kan likevel oppstå over år pga. arv/hormonelle forhold; enkle vedlikeholdsbehandlinger kan bli aktuelle.
Når bør du oppsøke lege?
- Ved vedvarende smerter/hevelse, hudforandringer eller sår.
- Ved akutt rød, varm og øm «streng» (mistenkt tromboflebitt) eller plutselig ensidig hevelse.
- Når du ønsker vurdering av symptomer/utseende og råd om riktig behandling.
Oppsummering
Varicer skyldes lekkasje i veneklaffer og kan gi tunge, hovne ben og hudplager. Med ultralydstyrt, målrettet behandling – skum/skleroterapi, endovenøs varme, lim eller mikroflebektomi – kan vi fjerne årsaken og gi varig bedring med kort rekonvalesens.