Årsaker til åreknuter
Årsaker til åreknuter
Åreknuter utvikler seg som regel over tid – ofte som følge av arv, alder, hormoner og belastning på venene. Her får du en oversikt over de viktigste årsakene og hva som skjer i venesystemet når klaffene svekkes.
Hvorfor oppstår åreknuter?
Åreknuter oppstår når blodet ikke transporteres effektivt tilbake mot hjertet gjennom venene i beina. Inne i venene finnes små veneklaffer som normalt hindrer blodet i å strømme bakover. Dersom klaffene ikke lukker ordentlig, kan noe av blodet strømme tilbake og samle seg i venen.
Dette kalles venøs refluks eller venøs svikt. Trykket i venen øker, og over tid kan veneveggen utvide seg slik at venen blir slyngende og synlig under huden. Det er denne prosessen som ligger bak mange åreknuter i beina.
Les mer om hvordan veneklaffene i beina fungerer og hvilken betydning de har for blodsirkulasjonen.
Hva øker risikoen for åreknuter?
Det finnes sjelden én enkelt årsak til at en person utvikler åreknuter. Vanligvis er det flere faktorer som påvirker veneveggen, veneklaffene og trykket i venene over tid. Noen risikofaktorer, som arv og alder, kan ikke påvirkes, mens andre henger sammen med blant annet graviditet, kroppsvekt og hvor mye man beveger seg.
Arv og genetiske faktorer
Arv er en viktig risikofaktor for åreknuter. Dersom nære familiemedlemmer har åreknuter, er sannsynligheten større for at du også utvikler dem. Arvelige forskjeller i blant annet venevegger, bindevev og veneklaffer kan gjøre enkelte mer utsatt for venøs svikt.
Arvelig disposisjon betyr likevel ikke at alle i familien vil utvikle åreknuter. Andre faktorer påvirker også når og i hvilken grad åreknuter oppstår.
Alder
Risikoen for åreknuter øker med alderen. Over tid kan veneveggene og veneklaffene bli mindre effektive, slik at blod lettere strømmer bakover og trykket i venene øker.
Åreknuter kan også forekomme hos yngre personer, særlig dersom de har arvelig disposisjon eller andre risikofaktorer.
Graviditet
Graviditet er en kjent risikofaktor for åreknuter. Under svangerskapet øker blodvolumet, samtidig som hormonelle forandringer påvirker veneveggene. Etter hvert som livmoren vokser, kan den også øke trykket på venene i bekkenet og gjøre tilbakestrømningen av blod fra beina vanskeligere.
Dette kan føre til at åreknuter oppstår eller blir tydeligere under graviditeten. Hos noen blir venene mindre fremtredende etter fødselen, mens andre beholder åreknutene. Les mer om åreknuter under graviditet.
Overvekt
Overvekt er forbundet med økt risiko for åreknuter. Høyere kroppsvekt kan bidra til økt belastning og trykk på venesystemet i beina. Samtidig kan åreknuter være vanskeligere å oppdage dersom de ligger under et tykkere lag med underhudsfett.
Mye stillesitting eller stående arbeid
Leggmusklene fungerer som en pumpe som hjelper blodet tilbake mot hjertet når vi går og beveger beina. Ved lange perioder med lite bevegelse arbeider denne muskelpumpen mindre effektivt.
Yrker eller hverdager med mye stillestående arbeid eller langvarig sitting kan derfor bidra til økt venetrykk og venøse plager. Sammenhengen er imidlertid ikke like sterk som for faktorer som arv, alder og graviditet.
Ofte er det flere årsaker samtidig
Hos mange utvikles åreknuter gjennom en kombinasjon av arvelig disposisjon og belastning på venesystemet over tid. En person kan for eksempel ha en medfødt tendens til svakere veneklaffer, samtidig som alder, graviditet eller andre forhold øker belastningen på venene.
Det betyr også at to personer med tilsynelatende lik livsstil kan ha svært forskjellig risiko for å utvikle åreknuter.
Kan man påvirke risikoen for å få åreknuter?
Flere av de viktigste risikofaktorene for åreknuter kan ikke endres. Du kan ikke påvirke arv eller alder, og graviditet innebærer naturlige forandringer i kroppen som kan øke belastningen på venene.
Regelmessig bevegelse, mindre tid helt i ro og en sunn kroppsvekt kan likevel bidra til god blodsirkulasjon og redusere belastningen på venene. Slike tiltak kan ikke garantere at åreknuter unngås og får heller ikke eksisterende åreknuter til å forsvinne.
Les mer om hva du selv kan gjøre på siden om forebygging av åreknuter.
Hvordan finner man årsaken til plagene?
Synlige åreknuter kan ofte gjenkjennes ved en klinisk undersøkelse, men utseendet alene viser ikke hvordan venene under huden fungerer. Ved plager eller før behandling kan venesystemet undersøkes med dupleks-ultralyd.
Ultralyd kan vise blodstrømmen i venene og om veneklaffene fungerer som de skal. Slik kan man finne ut hvilke vener som har refluks og planlegge eventuell behandling ut fra årsaken til venesvikten. Les mer om undersøkelse og diagnostisering av åreknuter.
Oppsummering
Åreknuter skyldes vanligvis at veneklaffene ikke klarer å hindre tilbakestrømning av blod. Det øker trykket i venene og kan føre til at de gradvis utvider seg. Arv og alder er viktige risikofaktorer, mens graviditet, overvekt og lange perioder med lite bevegelse også kan bidra. Hos de fleste er det flere faktorer som virker sammen.
Ofte stilte spørsmål om årsaker til åreknuter
Åreknuter oppstår ofte fordi veneklaffene ikke lukker ordentlig. Blod kan da strømme bakover og øke trykket i venen. Over tid kan venen utvide seg og bli synlig under huden. Arv, alder, graviditet og andre risikofaktorer påvirker hvem som utvikler åreknuter.
Arv er en viktig risikofaktor. Dersom åreknuter forekommer hos nære familiemedlemmer, har du større sannsynlighet for å utvikle dem selv. Det betyr likevel ikke at alle med arvelig disposisjon får åreknuter.
Under graviditeten øker blodvolumet, hormonelle forandringer påvirker veneveggene, og den voksende livmoren kan øke trykket på venene i bekkenet. Til sammen kan dette gjøre tilbakestrømningen av blod fra beina vanskeligere og øke risikoen for åreknuter.
Ja. Risikoen øker med alderen, men åreknuter kan også oppstå hos yngre personer. Arvelig disposisjon kan være en viktig forklaring når åreknuter utvikles tidlig.
Lange perioder med lite bevegelse kan bidra til økt venetrykk og venøse plager, men er vanligvis ikke den eneste årsaken til åreknuter. Arv, alder og andre individuelle risikofaktorer har også stor betydning.
Kilder
Usikker på om dette gjelder deg?
En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.