Når bør du oppsøke lege ved åreknuter?

Ved nye eller økende plager, hudforandringer ved ankelen eller sår som ikke gror, bør du få en vurdering. Ved plutselig ensidig hevelse eller tydelig rød og smertefull vene bør du kontakte helsevesenet raskt.
- Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Når bør du oppsøke lege ved åreknuter?

Ved nye eller økende plager, hudforandringer ved ankelen eller sår som ikke gror, bør du få en vurdering. Ved plutselig ensidig hevelse eller tydelig rød og smertefull vene bør du kontakte helsevesenet raskt.
- Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken
Oppdatert:

Mange lever lenge med åreknuter uten store plager, mens andre får smerter, hevelse eller hudforandringer som bør vurderes. Her får du en enkel oversikt over når det er lurt å oppsøke lege, hvilke tegn du bør ta på alvor, og når du bør få rask hjelp

Når bør du oppsøke lege ved åreknuter?

Ikke alle åreknuter trenger behandling. Mange har synlige vener uten særlige plager, mens andre får symptomer som påvirker hverdagen – eller tegn som bør vurderes raskt. Her får du en enkel oversikt over når det er lurt å oppsøke lege, og hva du kan gjøre selv i mellomtiden.

Når kan du ofte avvente?

Du kan som regel avvente dersom du kun har synlige årer uten ubehag, eller milde plager som kommer og går. Dette gjelder spesielt hvis du ikke har hevelse, hudforandringer eller smerter som begrenser aktivitet.

  • Små, synlige årer uten symptomer
  • Lett tyngdefølelse etter lange dager
  • Plager som bedres tydelig med bevegelse eller hvile
  • Ingen hudforandringer rundt ankler/legger

Hvis du er i denne gruppen, kan tiltak som daglig bevegelse, pauser fra stillesitting/ståing og eventuelt kompresjonsstrømper være nok til å holde plagene under kontroll.

Når bør du bestille en vurdering?

Det er lurt å oppsøke lege eller karkirurg for vurdering når symptomer varer over tid, øker i intensitet eller påvirker hverdagen. En undersøkelse med klinisk vurdering og ultralyd kan avklare om plagene skyldes venesvikt – og hvilke behandlingsvalg som er aktuelle.

  • Vedvarende tyngdefølelse, verking eller smerter i bena
  • Hevelse som kommer ofte eller blir gradvis verre utover dagen
  • Kløe, svie eller hudirritasjon over/ved årene
  • Nattlige kramper eller uro i bena som gjentar seg
  • Åreknuter som øker i omfang eller blir mer ømme
  • Plager som begrenser arbeid, trening eller daglige aktiviteter

En vurdering betyr ikke at du “må operere”. Målet er å få et tydelig svar på hva som skjer – og en plan som passer for deg.

Tegn som krever rask vurdering

Noen symptomer bør tas ekstra alvorlig fordi de kan skyldes blodpropp eller mer uttalt venesvikt. Kontakt lege raskt dersom du opplever:

  • Plutselig ensidig hevelse i benet (spesielt hvis det er nytt for deg)
  • Rød, varm og smertefull vene som oppstår akutt
  • Ny og tydelig økning i smerter eller økende ømhet
  • Hudforandringer ved ankel/legg (misfarging, eksem) som ikke bedres
  • Sår ved ankelen eller sår som ikke gror
  • Kortpustethet eller brystsmerter (ring 113)

Dette kan ha flere årsaker, men bør vurderes raskt for å utelukke alvorlige tilstander.

Hva kan skje hvis du venter for lenge?

Åreknuter og venesvikt utvikler seg ofte gradvis. Hos noen forblir det mest et kosmetisk problem, mens andre kan få økende symptomer og komplikasjoner over tid. Hvis venetrykket blir høyt over lang tid, kan det bidra til:

  • Mer vedvarende hevelse
  • Misfarging av huden rundt ankelen
  • Eksem og irritasjon i huden
  • Sår som bruker lang tid på å gro (venøse leggsår)

Tidlig vurdering kan gjøre det enklere å sette inn riktige tiltak og forebygge at plagene eskalerer.

Hva kan du gjøre selv – mens du vurderer neste steg?

Enkle grep kan redusere venetrykk og lindre symptomer hos mange:

  • Gå daglig (venepumpen i leggen aktiveres best med bevegelse)
  • Varier stilling hvis du står eller sitter mye
  • Hev bena i 10–15 minutter ved behov
  • Kompresjonsstrømper ved hevelse/tyngde eller på reiser
  • Vektbalanse kan redusere belastning på venesystemet

Dersom du likevel har vedvarende symptomer, er det smart å få en konkret vurdering for å finne årsaken – og hva som vil hjelpe best.

Ofte stilte spørsmål

Utforsk mer om åreknuter

Symptomer og plager ved åreknuter

Åreknuter kan gi smerter, tyngdefølelse, hevelse og ubehag i beina. Her får du oversikt over vanlige symptomer – og hva som kan være tegn på behov for vurdering.

Les mer

Årsaker til åreknuter

Arv, hormoner, graviditet, livsstil og stillesittende arbeid kan bidra til åreknuter. Her forklarer vi hvorfor åreknuter oppstår – og hvilke faktorer som spiller inn.

Les mer

Undersøkelse og diagnostisering

Hvordan vet du om du har åreknuter? Her får du oversikt over hvordan åreknuter undersøkes, og hvordan diagnosen stilles på en trygg og presis måte – basert på klinisk vurdering og dupleks-ultralyd.

Les mer

Behandling av åreknuter

Åreknuter behandles i dag med moderne, skånsom karkirurgi. Les om behandlingsmetoder som gir gode resultater og rask tilbakegang til hverdagen.

Les mer

Etterbehandling og forebygging

Hva skjer etter behandling av åreknuter? Her får du råd om oppfølging, egenpleie og tiltak som kan redusere risikoen for nye plager.

Les mer

Erfaring fra pasient

  • Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det før.
    Anders
    Pasient ved Hamarklinikken
    Les mer
    Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det før.
    Anders
    Pasient ved Hamarklinikken
    Les mer

Usikker på om dette gjelder deg?

En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.

Mer om når bør du oppsøke lege?

  • Blodpropp i leggen – symptomer og tegn

    Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp i en dyp vene, oftest i leggen eller låret. Vanlige tegn er ensidig hevelse, smerte/ømhet, rødhet/varme og stramhetsfølelse. Mistanke om DVT skal vurderes raskt med ultralyd, fordi proppen kan løsne og gi lungeemboli.

  • Er åreknuter farlig?

    Åreknuter er utvidede vener som ofte synes på leggene. De er som oftest ufarlige, men kan gi plager som tyngdefølelse, verking og hevelse. Hos noen kan de etter hvert gi komplikasjoner som hudforandringer, sår, overflatisk blodpropp (tromboflebitt) eller – sjeldnere – dyp venetrombose (DVT). Kunnskap om faresignaler og gode vaneendringer reduserer risiko og bedrer livskvaliteten.

  • Hva er dyp venetrombose?

    Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp som dannes i en dyp vene, oftest i leggen eller låret. Tilstanden kan føre til smerte, hevelse og rødhet, og er potensielt farlig dersom blodproppen løsner og føres til lungene (lungeemboli). Tidlig diagnose og behandling er viktig for å hindre komplikasjoner.