Smerter i begge beina

Bilaterale beinsmerter skyldes ofte en kombinasjon av muskulær belastning og venøse plager. Kartlegger vi underliggende venefeil med ultralyd, kan målrettet behandling gi lettere bein og mer energi i hverdagen.

Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Smerter i begge beina er en hyppig årsak til konsultasjon. Smertene kan kjennes som verk, stivhet, brennende ubehag eller kramper i lår, legger, ankler og føtter. De kan være akutte (etter aktivitet/skade) eller kroniske (vedvarende i uker–måneder). Nedenfor får du en strukturert oversikt over vanlige årsaker, hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke lege.

Typiske symptomer ved bilaterale beinsmerter

• Verk/stivhet i legg og lår, ofte verre etter stillesitting eller lange dager på beina.
• Tyngdefornemmelse og hevelse, særlig mot kveld – typisk ved venøs insuffisiens/åreknuter.
• Nattlige kramper i leggene, eventuelt prikking/uro.
• Belastningssmerter som gir seg i hvile – kan tyde på perifer karsykdom.
• Brennende/stikkende smerter som stråler – taler for nerveirritasjon (rygg/isjias).

Årsaker – fra vanlige til viktige å avklare

1) Åreknuter og venøs insuffisiens

Når veneklaffene lekker, blir tilbakestrømmen dårlig. Det gir økt trykk i overfladiske vener med tyngde, murring, hevelse og ofte kramper om natten. Symptomene forverres av varme, stillestående ståing/sitting og bedres ved å heve beina eller bruke kompresjonsstrømper. Synlige, slyngede vener støtter diagnosen, men venefeil kan også finnes uten tydelige åreknuter.

2) Overbelastning, DOMS og senelidelser

Ny trening eller mye gåing i bakker kan gi forsinket muskelstølhet (DOMS) 24–72 timer etterpå. Lokale senelidelser (akilles, patellarsene) og triggerpunkter gir mer avgrenset ømhet, ofte bedre av avlastning, lett aktivitet og gradert opptrening.

3) Kramper og elektrolyttubalanse

Dehydrering, lavt natrium/magnesium/kalsium, diuretika eller langvarig ståing kan utløse smertefulle kramper. God væskebalanse, kveldss tøyning og tåhev forebygger.

4) Perifer karsykdom (claudicatio intermittens)

Tranghet i pulsårene (aterosklerose) gir belastningssmerter som slipper i hvile, typisk i leggene. Kalde føtter, blekhet og sår som gror sakte styrker mistanken. Røyking, høyt blodtrykk/kolesterol og diabetes øker risikoen.

5) Nevrologiske årsaker

Isjias fra skiveprolaps eller spinal stenose kan gi strålende smerte, nummenhet eller svakhet i begge bein. Smertene påvirkes ofte av ryggstilling og lindres i foroverbøyd posisjon ved stenose.

6) Systemiske årsaker og legemidler

• Endokrint/metabolsk: Hypotyreose, vitamin D/B12-mangel.
• Legemidler: Statiner (myalgi), diuretika (kramper), enkelte antihypertensiva.
• Fibromyalgi og andre generaliserte smertetilstander.

Egenbehandling – hva hjelper oftest?

• Rolig aktivitet: Gåing/sykling med lav intensitet holder sirkulasjonen i gang og demper stivhet.
• Hev beina 15–20 minutter ved tyngde og hevelse; gjenta i løpet av dagen.
• Kompresjonsstrømper (klasse 1–2): Lindrer venøs tyngde og kveldshevelse; bruk særlig når du står/sitter lenge.
• Væske/elektrolytter: Drikk jevnt; vurder magnesium ved hyppige kramper (hør med lege ved sykdom/medikamentbruk).
• Varme/kulde: Kulde ved akutt irritasjon/hevelse; varme ved stivhet/DOMS.
• Tøyning og styrke: Legg- og hamstringtøyning, tåhev og eksentrisk leggarbeid 2–3 ganger ukentlig.
• Sko og underlag: Dempede, stabile sko reduserer belastning. Unngå langvarig ståing på hardt gulv.
• Smertelindring: Paracetamol først. Vær forsiktig med NSAIDs ved magesår, nyresykdom eller karsykdom – avklar med lege.

Når bør du oppsøke lege?

• Ensidig markant hevelse, rødhet/varme og stram, øm legg (mistenk dyp venetrombose – akutt vurdering).
• Belastningssmerter som alltid slipper i hvile, kalde/bleke tær eller sår som gror dårlig.
• Plutselig, sterk smerte uten kjent årsak, eller ved feber/rød stripe (infeksjon).
• Nevrologiske tegn: Kraftsvikt, utbredt nummenhet eller problemer med vannlating/avføring.
• Langvarige eller økende plager tross god egenbehandling i 2–4 uker.

Slik vurderer og behandler vi på Hamarklinikken

Ved mistanke om venøs årsak gjør vi ultralyd av venesystemet for å identifisere lekkasje i overfladiske stammer og sidegrener. Behandlingen skreddersys fra kompresjon og livsstilsråd til skumsklerosering, endovenøs laser og mikroflebektomi. Målet er mindre smerte, mindre hevelse og trygg tilbakeføring til aktivitet. Ved tegn på arteriell sykdom koordinerer vi videre utredning (ankel–arm-indeks/ultralyd) og risikofaktorkontroll.

Forebygging – gode vaner for lettere bein

• Bevegelse i hverdagen: 30–45 min rask gange de fleste dager; «mikropauser» med ankelpumpe ved stillesitting.
• Vekt, kost og søvn: Balansert kosthold, tilstrekkelig protein, nok væske og god søvnhygiene.
• Røykeslutt og risikokontroll: Reduserer karsykdom og bedrer sirkulasjon.
• Tilpasset trening: Gradvis progresjon i styrke/kondisjon; prioriter legg- og hoftemuskulatur.

Oppsummering

Smerter i begge beina har ofte flere årsaker samtidig. Venøse plager som åreknuter gir tyngde, murring, hevelse og kramper – typisk verre mot kvelden og bedre av kompresjon og bevegelse. De fleste bedres med enkle tiltak som aktivitet, væskebalanse, tøyning og kompresjon. Vær likevel oppmerksom på faresignaler som ensidig uttalt hevelse, belastningssmerter som alltid slipper i hvile og nevrologiske utfall – da bør du vurderes raskt. Riktig kartlegging og målrettet behandling gir som regel varig bedring og lettere hverdager.

Kilder

• Helsenorge – Åreknuter
• Mayo Clinic – Varicose veins