Muskelsmerter i beina (myalgi) er vanlig og kan skyldes alt fra en ny treningsøkt til underliggende tilstander i blodårer eller nerver. Her får du en oversikt over typiske symptomer, vanlige årsaker, hva som hjelper, og når du bør få en faglig vurdering.

Vanlige symptomer

• Verk, stivhet og ømhet i legg, lår eller sete – ofte verre etter hvile og bedre med bevegelse.
• Kramper/spasmer, typisk om natten eller etter langvarig belastning/dehydrering.
• Hevelse og trykkømhet i et avgrenset område etter overbelastning eller mindre skade.
• Brennende/stikkende smerter ved nerveirritasjon; kan stråle ned i foten.

Årsaker – fra ufarlig til viktig å avklare

1) Overbelastning og trening

Ny eller uvanlig belastning gir ofte forsinket muskelstølhet (DOMS) 24–72 timer etter økten. Smerten er diffus, forverres ved trykk eller belastning, og går som oftest over i løpet av få dager med rolig bevegelse, søvn og lett tøyning.

2) Muskel- og seneplager

Strekk, forstuing, tendinopati og triggerpunkter gir lokale smerter og ømhet. Typisk bedring ved avlastning, gradvis opptrening og god teknikk i aktivitet.

3) Kramper

Plutselige, smertefulle sammentrekninger – ofte i leggen. Utløses av dehydrering, elektrolyttubalanse (natrium, magnesium, kalsium), diuretika eller langvarig stillestående arbeid. Forebygg med jevn væskeinntak, lett salt ved behov, legg-tøyning og tåhev før leggetid.

4) Venøse plager og åreknuter

Åreknuter kan gi tyngdefølelse, murrende smerter og nattlige leggkramper. Symptomene øker ofte ved varme, stillestående ståing eller sitting, og lindres ved å heve beina eller bruke medisinske kompresjonsstrømper. Øm, rød «snor» under huden kan være tromboflebitt (overflatisk venebetennelse).

5) Dyp venetrombose (DVT) – akutt vurdering

Blodpropp i dyp vene gir typisk ensidig hevelse, varme/rødhet og stram, øm legg. Smerten kan være murrende og forverres ved gange eller trykk. Mistanke om DVT krever rask vurdering og ultralyd. Tungpust/brystsmerter kan tyde på lungeemboli – ring 113.

6) Perifer karsykdom (claudicatio)

Tranghet i pulsårene (aterosklerose) gir belastningssmerter som forsvinner i hvile. Mange beskriver leggverk etter en gitt gangdistanse som roer seg etter et minutts stopp. Kalde føtter, blek hud og sår som gror dårlig styrker mistanken. Krever kartlegging og målrettet behandling.

7) Nerve- og ryggrelaterte smerter

Ishias (trykk på nerverøtter) gir skarp, strålende smerte nedover benet, ofte med nummenhet/svakhet. Spinal stenose gir belastningssmerter som lindres i foroverbøyd stilling eller ved å sitte.

8) Systemiske årsaker og legemidler

• Vitamin-/mineralmangler: D-vitamin, B12, magnesium.
• Legemidler: Statiner (kan gi myalgi), diuretika (kramper).
• Endokrine tilstander (hypotyreose) og fibromyalgi.

Egenbehandling – dette hjelper oftest

• Rolig bevegelse fremfor full hvile: Gange og lett sykling holder sirkulasjonen i gang og reduserer stivhet.
• Væske og elektrolytter: Drikk jevnt; vurder elektrolytter ved varme/svette.
• Varme og kulde: Kuldepakning ved akutt irritasjon/hevelse; varme ved stivhet/DOMS.
• Tøyning og styrke: Legg- og hamstringtøyning, tåhev; øk belastningen gradvis.
• Massasje/foam roller: Kan dempe muskelspenning og øke sirkulasjon.
• Kompresjon: Ved venøse plager lindrer medisinske kompresjonsstrømper (klasse 1–2) tyngde og hevelse.
• Smertelindring ved behov: Paracetamol først; vær forsiktig med NSAIDs ved magesår-/karrisiko og ved tvil – rådfør deg.
• Fottøy og arbeidsvaner: Stabile sko med demping; varier ståing/sitting og ta «mikro-pauser» med ankelpumpe.

Når bør du oppsøke lege?

• Plutselig, uttalt smerte i legg/lår, ensidig hevelse, rødhet og varme (mistenk DVT).
• Belastningssmerter som alltid slipper i hvile (claudicatio), sår som gror dårlig, kalde/bleke tær.
• Hyppige nattlige kramper eller tilbakevendende plager som ikke bedres av egenbehandling.
• Nevrologiske tegn: Kraftnedsettelse, nummenhet, vannlatings-/avføringsvansker.
• Feber, rød stripe eller mistanke om infeksjon i hud/mykt vev.

Slik kartlegger og behandler vi på Hamarklinikken

Ved mistanke om venøs årsak bruker vi doppler/ultralyd for å avdekke åreknuter og venøs insuffisiens. Behandlingen skreddersys – fra kompresjon og livsstilsråd til moderne, skånsomme prosedyrer som skumsklerosering, endovenøs laser og mikroflebektomi. Målet er bedre sirkulasjon, mindre smerte og trygg retur til aktivitet.

Forebygging

• Tren smart: Øk belastning gradvis; styrk legg, sete og hofte.
• Jobbvaner: Varier stillinger, reis deg ofte, gjør ankelpumpe/tåhev.
• Kost, vekt og søvn: Balansert kosthold, god hydrering og nok søvn gir bedre restitusjon.
• Røykeslutt og risikokontroll: Senker risiko for perifer karsykdom og fremmer karhelse.

Oppsummering

Muskelsmerter i beina er som oftest ufarlige og bedres med rolig aktivitet, tøyning, hydrering og søvn. Vær likevel oppmerksom på ensidig hevelse og plutselig smerte (kan være DVT) og gangsmerter som alltid slipper i hvile (kan være perifer karsykdom). Da bør du undersøkes. Ved venøse plager tilbyr vi målrettet kartlegging og behandling som gir varig bedring i både funksjon og komfort.

Kilder

• Mayo Clinic – Varicose veins