Smerter i tykkleggen: Hva kan være årsaken?

Smerter i tykkleggen (leggen) kan skyldes alt fra ufarlig muskelbelastning og kramper til åreknuter, overflatisk venebetennelse (tromboflebitt) eller dyp venetrombose (DVT). Vurder sammenhengen med aktivitet, hevelse, rødme/varme og om smerten slipper i hvile. Plutselig ensidig hevelse og smerte må vurderes raskt for å utelukke blodpropp.
⏱ Lesetid:
2–3 minutter

Smerter i tykkleggen: Hva kan være årsaken?

Smerter i tykkleggen (leggen) kan skyldes alt fra ufarlig muskelbelastning og kramper til åreknuter, overflatisk venebetennelse (tromboflebitt) eller dyp venetrombose (DVT). Vurder sammenhengen med aktivitet, hevelse, rødme/varme og om smerten slipper i hvile. Plutselig ensidig hevelse og smerte må vurderes raskt for å utelukke blodpropp.
⏱ Lesetid:
2–3 minutter
Les hele guiden om:
Les hele guiden om:
Oppdatert:

Smerter i tykkleggen kan oppstå akutt etter aktivitet eller utvikle seg gradvis. For noen er smerten murrende og tyngende, for andre skarp og stikkende. Nedenfor får du en ryddig gjennomgang av vanlige og alvorlige årsaker, hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke lege.

Hvordan åreknuter kan gi leggsmerter

Åreknuter oppstår når veneklaffene lekker og blodet samler seg i de overfladiske venene. Trykket i venene øker, og det kan gi tyngdefornemmelse, murring, kløe og nattlige kramper. Plagene forverres ofte ved varme, langvarig ståing/sitting og bedres ved å heve beina eller bruke medisinske kompresjonsstrømper. Synlige, slyngede vener eller små “korder” langs huden taler for venøs årsak.

Usikker på om dette gjelder deg?

En vurdering hos spesialist kan gi deg svar på om plagene bør følges opp – eller ikke.

Andre vanlige årsaker til smerter i tykkleggen

  • Muskelbelastning/strekk (DOMS): 24–72 t etter uvant trening. Diffus ømhet, stivhet, bedres av rolig bevegelse, varme og lett tøyning.
  • Kramper: Plutselige, smertefulle kontraksjoner – typisk nattlig. Utløses av dehydrering, elektrolyttubalanse eller stillestående arbeid. Forebygges med væske, legg-tøyning og tåhev.
  • Tromboflebitt (overflatisk venebetennelse): Rød, varm, øm streng i huden langs en vene – ofte sammen med åreknuter. Ofte smertefullt, men sjelden farlig; kompresjon og gang hjelper. Ved utbredte plager eller nær dyp vene bør lege vurdere ultralyd.
  • Væskeansamling (ødem): Gir trykk og verk; ses ved venøs svikt, graviditet, overvekt eller medikamentbruk. Kompresjon og bevegelse lindrer.
  • Nerveirritasjon: Isjias eller nerver fra knær/ankel kan gi brennende/stikkende smerter som stråler.

Alvorlig årsak som må avklares: Dyp venetrombose (DVT)

DVT gir ofte plutselig ensidig hevelse, varme/rødme og øm, stram legg. Smerten kan øke ved gange eller trykk. Risikofaktorer er nylig kirurgi, lang fly-/biltur, graviditet/fødsel, p-piller/østrogen, kreft, tidligere blodpropp og arvelig trombofili. Mistenker du DVT, bør du vurderes samme dag med ultralyd. Får du tungpust/brystsmerter, ring 113.

Symptomer du bør følge med på

  • Hevelse/misfarging i én legg, spesielt hvis den er ny eller uttalt.
  • Rød, varm, øm “streng” under huden (tromboflebitt).
  • Tyngde, murring og kløe som forverres utover dagen (venøs svikt/åreknuter).
  • Kramper om natten, særlig i legg.
  • Belastningssmerter som slipper ved hvile (kan være perifer karsykdom – avklares hos lege).

Egenbehandling – hva hjelper oftest?

  • Bevegelse fremfor sengeliggende ro: Rolige gåturer og ankelpumpe øker venøs retur og reduserer stivhet.
  • Kompresjonsstrømper (klasse 1–2): Særlig ved åreknuter, ødem og etter flyturer/lang sitting.
  • Hev beina over hjertenivå i korte økter gjennom dagen for å dempe hevelse.
  • Væske og elektrolytter: Forebygger kramper; vurder tilskudd ved mye svetting.
  • Varme/kulde: Kulde mot akutt irritasjon; varme ved muskelstivhet/DOMS.
  • Smertelindring ved behov: Paracetamol først. Vær forsiktig med NSAIDs ved magesår/nyreproblemer eller mistenkt karsykdom.
  • Tøyning og styrke: Legg-tøyning og tåhev; gradvis opptrapping etter strekk.

Når bør du kontakte lege?

  • Plutselig ensidig hevelse og smerte, rødme/varme – mistenk DVT (samme dag-vurdering).
  • Raskt økende smerter, feber eller mistanke om infeksjon.
  • Smerter som ikke bedres etter 1–2 uker med egenbehandling, eller påvirker funksjon/søvn.
  • Sår, hudforandringer eller uttalte åreknuter med vedvarende plager.

Slik kan vi hjelpe på Hamarklinikken

Vi kartlegger venesystemet med ultralyd og skreddersyr behandling: skumsklerosering, endovenøs laser og mikroflebektomi for åreknuter; veiledning om kompresjon, aktivitet og egenbehandling. Ved mistanke om DVT henviser vi til akutt ultralyd/oppstart behandling. Målet er mindre smerte, bedre sirkulasjon og trygg tilbakeføring til aktivitet.

Forebygging

  • Varier stilling: Unngå lange perioder med ståing/sitting; ta “mikropauser”.
  • Aktiv hverdag: Gange, sykkel og leggstyrke (tåhev) støtter venepumpen.
  • Kompresjon på reise/arbeid: Bruk strømper ved lange fly-/bilturer og stillestående jobb.
  • Væske, vekt og røykeslutt: Bedrer sirkulasjon og reduserer risiko for karsykdom.

Kilder

Leggsmerter er ofte muskulære, men ensidig hevelse, rødme/varme og øm, stram legg skal alltid trigge mistanke om blodpropp. Ved venøs svikt lindres plager ofte med bevegelse og medisinske kompresjonsstrømper.
- Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken

Mer om: Smerter i beina

  • Smerter bak i leggen – årsaker og behandling

    Smerter på baksiden av leggen er et vanlig symptom som kan skyldes alt fra ufarlige muskelskader til mer alvorlige tilstander som åreknuter eller blodpropp. For mange skyldes smerten økt trykk i venene etter langvarig ståing eller stillesitting. Det er viktig å være oppmerksom på tegn som hevelse, varme og rødhet – disse kan kreve rask legevurdering.
  • Muskelsmerter i beina

    Muskelsmerter i beina spenner fra ufarlig stølhet og kramper til plager som skyldes sirkulasjon, nerver eller medisiner. De fleste blir bra med rolig aktivitet, tøyning og god væskebalanse, men ensidig hevelse, plutselig smerte, rødhet/varme eller belastningssmerter som forsvinner raskt i hvile kan tyde på blodpropp (DVT) eller perifer karsykdom og bør vurderes av lege.
  • Hvorfor får jeg vondt i leggen når jeg går?

    Smerter i leggen når du går kan skyldes dårlig blodsirkulasjon, åreknuter, muskelspenninger eller åreforkalkning. Tilstanden kan være ufarlig, men ved vedvarende smerter eller hevelse bør du undersøkes av lege for å utelukke blodpropp eller karsykdom.