Åreknuter skyldes at blodet i venene får problemer med å strømme tilbake mot hjertet. Når veneklaffene svekkes, samler blodet seg i bena – og årene utvider seg. Arv, hormoner, alder, overvekt og lite bevegelse er blant de vanligste årsakene.
⏱️ 8–9 min · Nøkkelord: åreknuter, årsaker, veneklaffer, livsstil, arv, overvekt
«Åreknuter oppstår når klaffene i venene ikke klarer å føre blodet opp mot hjertet – blodet samler seg og årene utvider seg gradvis. Det er en mekanisk svikt, ikke bare et kosmetisk problem.»
Spesialist i karkirurgi, Hamarklinikken
Åreknuter er utvidede, slyngede vener som oppstår når blodet i bena ikke flyter effektivt tilbake til hjertet. Selv om tilstanden er svært vanlig, er årsakene sammensatte – en kombinasjon av arv, livsstil og fysiologiske forandringer i blodårene. For å forstå hvorfor åreknuter oppstår, må vi se nærmere på hvordan venene normalt fungerer, og hva som skjer når systemet svikter.
Denne artikkelen er del av temasiden:
Årsaker til åreknuter – komplett guide
Hvordan fungerer venene i beina?
Venene i bena frakter blodet tilbake til hjertet mot tyngdekraften. Dette er mulig takket være små ventiler – veneklaffer – som åpnes og lukkes for å hindre tilbakestrømning. Samtidig hjelper leggmusklene til ved å presse blodet oppover når vi går eller beveger oss. Hvis disse klaffene blir svekket, lekker blodet bakover og samler seg i venene. Over tid blir trykket for høyt, og venene utvider seg – slik oppstår åreknuter.
De vanligste årsakene til åreknuter
Flere faktorer øker risikoen for at veneklaffene mister funksjonen sin. Her er de viktigste:
1. Arv og genetiske faktorer
Arv spiller en betydelig rolle. Har en eller begge foreldrene åreknuter, øker risikoen betraktelig. Arvelige variasjoner i bindevev og klaffestruktur kan gjøre venene mindre motstandsdyktige mot trykk og strekk. Hos noen utvikles svakheten allerede i ung alder, men synlige åreknuter kommer ofte senere i livet.
2. Hormonelle påvirkninger
Kvinner rammes oftere enn menn, hovedsakelig på grunn av hormonelle endringer. Under graviditet, menstruasjon og overgangsalder påvirker hormoner som progesteron og østrogen venenes elastisitet. De gjør veneveggen mer tøyelig, slik at klaffene lettere lekker. Dette forklarer også hvorfor åreknuter ofte debuterer i forbindelse med svangerskap.
3. Alder
Med alderen mister bindevevet i blodårene sin styrke. Ventilene som holder blodet i bevegelse, kan etter hvert svekkes eller bli stivere. Dette gjør at tilbakestrømningen øker, og venene får en permanent utvidelse. Risikoen for åreknuter stiger markant etter 40 år, spesielt hos personer som står mye i arbeid.
Klar for en gratis åreknutesjekk?
En åreknutesjekk avklarer om plager skyldes åreknuter – og hvilken behandling som passer best.
4. Overvekt og livsstil
Overvekt øker trykket i venene, spesielt i ben og bekken. Kombinert med lite bevegelse og lange perioder med stillesitting eller ståing, svekkes venepumpen ytterligere. Når leggmusklene ikke brukes aktivt, blir blodet liggende stille i venene. Regelmessig mosjon og vektkontroll er derfor viktige forebyggende tiltak.
5. Graviditet
Under graviditet øker blodvolumet i kroppen, og livmoren presser på bekkenets vener. Dette hemmer blodstrømmen fra bena, og hormonene gjør venene mer elastiske. Åreknuter oppstår derfor ofte under svangerskapet, men hos mange forsvinner de helt eller delvis etter fødsel.
6. Yrke og daglige vaner
Jobber som innebærer mye ståing – for eksempel frisører, lærere, helsearbeidere og butikkansatte – øker risikoen for åreknuter. Også kontorarbeid der man sitter lenge uten bevegelse, kan ha samme effekt. Små tiltak som å bevege beina regelmessig, strekke på seg og bruke kompresjonsstrømper kan forebygge utvikling.
Kan man forebygge åreknuter?
Selv om arv og alder ikke kan påvirkes, kan livsstil og daglige vaner ha stor effekt. Å holde seg i bevegelse, unngå overvekt og bruke kompresjonsstrømper ved behov reduserer risikoen. Moderat fysisk aktivitet som gange, svømming og sykling styrker venepumpen. Det anbefales også å heve beina noen minutter daglig for å lette blodstrømmen.
Når bør du oppsøke lege?
Du bør kontakte lege dersom du opplever vedvarende hevelse, smerter, misfarging av hud, nattlige kramper eller sår som ikke gror. Slike symptomer kan tyde på at åreknutene påvirker sirkulasjonen og bør vurderes av karkirurg. Moderne behandlinger som laser (EVLT), skum (skleroterapi) eller små kirurgiske inngrep gir varige resultater med minimal restitusjonstid.