Åreknuter er utvidede, vridde vener – ofte i bena – som kan gi ubehag og kosmetiske plager. Salver og kremer kan lindre symptomer og bedre hudens utseende, men fjerner ikke selve åreknutene. Her får du en oversikt over hva kremer kan brukes til, vanlige ingredienser, riktig bruk, medisinske alternativer, forebygging og når du bør be om vurdering.
Sist endret:
Hva er åreknuter?
Åreknuter oppstår når veneklaffene blir svake eller skadet. Blodet stuer seg i åren, som utvider seg og blir synlig – ofte blå/lilla og slyngede årer på bena.
Vanlige symptomer
- Synlige, vridde/utvidede vener
- Tyngde/smerte i ben
- Hevelse ved ankler/føtter
- Kløe eller svie over åren
- Nattlige kramper
Hvordan kan salver og kremer hjelpe?
Kremer og salver kan lindre symptomer (f.eks. kløe, ubehag) og bedre hudens komfort. De fjerner ikke åreknuter eller klaffelekkasje, men kan være et nyttig supplement sammen med kompresjon og aktivitet.
Karkirurg Dr. Øyvind Werpen Skoe informerer om åreknuter
Se vår karkirurg informerer om åreknuter og hva Hamarklinikken kan gjøre for at du skal få ett best mulig medisinsk og kosmetisk resultat.
Vanlige ingredienser i åreknutekremer
- Heparin – kan dempe inflammasjon/ødem lokalt.
- Hestekastanje (aescin) – kan redusere hevelse og tyngdefølelse.
- Mentol – kjølende lindring ved ubehag.
- Vitamin K – brukes i noen produkter for å styrke hud/kar og jevne misfarging.
Klar for en gratis åreknutesjekk?
En åreknutesjekk avklarer om plager skyldes åreknuter – og hvilken behandling som passer best.
Før og etter behandling ved Hamarklinikken
Slik bruker du kremer
- Rengjør og tørk huden.
- Masser inn med lette, sirkulære bevegelser mot hjertet.
- Bruk 1–2 ganger daglig eller etter anvisning.
Andre behandlingsmetoder for åreknuter
Kremer lindrer – men ved vedvarende plager eller tydelige åreknuter vurderes målrettet behandling:
1. Kompresjonsstrømper
Gradert kompresjon bedrer tilbakestrømmen og demper hevelse/tyngde. Brukes dagtid.
2. Sklerosering
Injeksjon av sklerosant i små/mellomstore vener som lukkes og forsvinner over tid. Ofte flere punkter og ev. flere økter.
3. Laser (overfladisk eller endovenøs)
Lys-/varmeenergi lukker kar. Rask og lite invasiv, kan gi forbigående rødhet/hevelse.
4. Radiobølge (RFA)
Varme fra radiofrekvens lukker syke hovedvener med refluks. Kort rekonvalesens.
5. Kirurgisk fjerning/mikroflebektomi
Små snitt for å fjerne prominente sidegrener; for selekterte tilfeller større kirurgi. Lengre nedetid enn minimalt invasive metoder.
Forebygging og egeninnsats
- Daglig aktivitet (gå/sykle); ankelpumpe.
- Bytt stilling ofte; unngå lange perioder med stillesitting/ståing.
- Vektkontroll; røykeslutt.
- Hev bena 10–15 min et par ganger daglig.
- Kompresjonsstrømper ved symptomer/reiser/stillesittende arbeid.
Når bør du oppsøke lege?
- Vedvarende smerter/hevelse, hudforandringer eller sår.
- Rask forverring eller nye prominente vener.
- Akutt ensidig rød/varm/hoven legg (mistanke om dyp venetrombose).
Har du spørsmål – eller vil du snakke med oss?
Vi svarer gjerne på spørsmål om symptomer, utredning og behandling. Rask respons på telefon og e-post.
Konklusjon
Kremer og salver kan lindre og pleie hud ved åreknuter, men løser ikke årsaken. Ved plagsomme symptomer gir kompresjon og målrettede behandlinger som sklerosering, laser eller RFA best effekt. Gode vaner kan gjøre blodårene i bena sterkere og bidra til å hindre at åreknuter blir verre.