Sklerosering av åreknuter

Hva er sklerosering?

Sklerosering, også kalt skleroterapi, er en metode som brukes til å behandle synlige og utvidede blodårer. Ved behandlingen sprøytes et legemiddel direkte inn i blodåren. Dette påvirker innsiden av åreveggen slik at venen lukker seg. Etter hvert brytes den behandlede venen ned av kroppen, og blodet ledes gjennom andre, friske vener.

Metoden brukes særlig ved mindre åreknuter og sprengte blodkar. Sklerosering kan også brukes som supplement til andre metoder når flere typer vener skal behandles.

Behandlingen krever ikke kirurgiske snitt og utføres vanligvis poliklinisk. Hvilken behandling som er best egnet, avhenger blant annet av hvilke vener som er rammet, størrelsen på dem og hvordan blodet strømmer i venesystemet.

Hvordan virker sklerosering?

Ved sklerosering føres en tynn nål inn i venen, og et skleroserende legemiddel injiseres. Legemiddelet påvirker innsiden av åreveggen slik at venen trekker seg sammen og etter hvert lukkes.

Når venen ikke lenger fører blod, overtar andre vener sirkulasjonen. Den behandlede venen omdannes gradvis til bindevev og blir mindre synlig over tid.

Det kan ta flere uker eller måneder før det endelige resultatet av behandlingen kan vurderes. Enkelte blodårer kan også kreve mer enn én behandling.

Væske eller skumsklerosering

Det skleroserende legemiddelet kan brukes som væske eller som skum. Ved skumsklerosering blandes legemiddelet med luft eller gass før det injiseres i venen.

Skummet fortrenger blodet i venen midlertidig og gir legemiddelet god kontakt med åreveggen. Skumsklerosering kan derfor være aktuelt ved andre typer og størrelser av vener enn vanlig væskesklerosering.

Valget mellom væske og skum avhenger blant annet av størrelsen og plasseringen på blodårene som skal behandles. Legen vurderer hvilken metode som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Hvilke åreknuter kan behandles med sklerosering?

Sklerosering egner seg særlig til behandling av mindre åreknuter, sidegrener og synlige blodkar nær hudoverflaten. Metoden kan også brukes på gjenværende mindre vener etter annen behandling.

Ved større åreknuter som skyldes svikt i en større overflatisk vene, kan andre behandlingsmetoder være bedre egnet. Dette kan for eksempel være endovenøs laserbehandling, der den syke venen lukkes ved hjelp av varme.

Derfor er det viktig å finne årsaken til åreknutene før behandlingsmetode velges. Ved behov kan venene undersøkes med ultralyd for å kartlegge blodstrømmen og veneklaffenes funksjon.

Sklerosering av sprengte blodkar

Sklerosering kan også brukes til behandling av små synlige blodårer i huden, ofte omtalt som sprengte blodkar eller edderkoppårer. Disse er mindre enn ordinære åreknuter og ligger nær hudoverflaten.

Behandlingen skjer etter samme prinsipp: en liten mengde skleroserende middel injiseres i blodåren slik at den lukker seg og gradvis blir mindre synlig.

Les mer om hvordan sprengte blodkar behandles med sklerosering.

Hvordan foregår behandlingen?

Sklerosering utføres vanligvis poliklinisk. Legen identifiserer blodårene som skal behandles og injiserer legemiddelet gjennom en tynn nål. Avhengig av hvor mange blodårer som skal behandles, kan det være nødvendig med flere injeksjoner.

Ved behandling av enkelte vener kan ultralyd brukes for å kontrollere plasseringen av nålen og følge behandlingen.

Etter behandlingen kan kompresjon være aktuelt. Legen gir råd om hvor lenge eventuell kompresjon bør brukes og hvilke aktiviteter som er anbefalt den første tiden.

De fleste kan gå rett etter behandlingen og vende tilbake til vanlige hverdagsaktiviteter relativt raskt.

Hva skjer etter sklerosering?

Det er normalt at det behandlede området kan være ømt en periode. Det kan også oppstå blåmerker, rødhet eller mindre hevelse rundt de behandlede blodårene.

Den behandlede venen forsvinner ikke nødvendigvis med én gang. Kroppen trenger tid til å bryte den ned, og utseendet kan derfor fortsette å endre seg i uker og måneder etter behandlingen.

Brunlig pigmentering langs den behandlede venen kan forekomme. Dette går ofte gradvis tilbake, men hos enkelte kan pigmenteringen vare lenger.

Les mer om tiden etter behandling av åreknuter og hva du kan forvente etter behandlingen.

Bivirkninger og komplikasjoner

Sklerosering er en etablert behandlingsmetode, men som ved annen medisinsk behandling kan bivirkninger og komplikasjoner forekomme.

• Ømhet og lokal irritasjon
• Blåmerker og hevelse
• Midlertidig pigmentering av huden
• Små harde områder eller klumper langs den behandlede venen
• Nye, svært små blodårer i området

Mer alvorlige komplikasjoner er sjeldnere, men kan blant annet omfatte betennelsesreaksjoner, allergiske reaksjoner og blodpropp. Før behandling vurderes derfor både venene som skal behandles og forhold som kan påvirke risikoen.

Hvem passer sklerosering for?

Sklerosering kan være aktuelt for personer med mindre åreknuter, synlige sidegrener eller sprengte blodkar. Metoden er ikke nødvendigvis den beste behandlingen for alle typer åreknuter.

Åreknuter kan skyldes svikt i veneklaffene som normalt sørger for at blodet transporteres tilbake mot hjertet. Dersom en større vene har klaffesvikt, kan det være nødvendig å behandle denne før mindre synlige vener behandles.

En vurdering hos lege kan derfor brukes til å avgjøre om sklerosering alene er tilstrekkelig eller om en annen behandling av åreknuter er mer egnet.

Ofte stilte spørsmål om sklerosering

Kilder

• Helsenorge – informasjon om åreknuter og behandling
• Store medisinske leksikon – åreknuter og venesykdom
• Mayo Clinic – Sclerotherapy
• NCBI Bookshelf – medisinsk faglitteratur om skleroterapi

Vil du vite mer om andre metoder, kan du lese vår oversikt over behandling av åreknuter eller lese om laserbehandling av åreknuter.